hits

Aurora Arnoldsen

All in

  • 30.04.2018, 21:51

Vet ikke hvorfor jeg i det hele tatt fortsetter skrive og dele, men det er noe med det. Noe som gjr at jeg ikke vil slutte. I alle r har skole, lesing og skriving vrt det verste. Har alltid ftt hre at jeg var flink til mye, men at det ikke var min greie bare. Ikke det teoretiske. Men hvem kan egentlig fortelle deg hva som er din greie? Det jeg hatet ble plutselig mitt fristed og den mest befriende mten og kvitte seg med flelser p. 

Jeg tenker alt for mye. Alltid. Kanskje noe av det jeg tenker mest p for tiden er hva jeg skal gjre med livet. De rene vi har ftt her p jorda. Hva jeg skal bli. Nr vet man at man har funnet det man vil jobbe med? Det yrket som man trives i. Forholdet mitt til alle valgmulighetene som finnes er s ambivalent. Noe av det jeg frykter mest er aldri f leve ut det potensiale jeg har ftt. Og heller aldri f benytte de talentene som jeg ble gitt for inspirere og kanskje kunne hjelpe andre. 

Alt er s lett tilgjengelig. Studier. Jobb. Reise. Eller bare flytte. S lett tilgjengelig at det fles s fjernt og umulig. 

Det mest attraktive jeg vet er jo egentlig nr noen velger g all in i noe. Uansett hva det mtte vre. Men for greie det jeg aldri har greid fr vet jeg at jeg m gjre noe jeg aldri har gjort. Det gjr det ogs til noe av det skumleste. 

Kjenner du deg igjen? 

Fjerne alt

  • 12.04.2018, 19:24

Kanskje denne nye luggen markerer starten p noe nytt. At mye har forandret seg siden dagen jeg skrev det siste innlegget. At de ekle flelsene som var s ekte sakte men sikkert forsvinner hver dag. At jeg har det s mye bedre med meg selv og rundt andre.

Skulle nske noen fortalte meg for et r siden at isolere seg ikke er lsningen p noe, men den mest srbare situasjonen man kan sette seg selv i. Skulle nske noen forklarte at fjerne alt stress i livet ikke er synonymt med og fjerne alle mennesker fra livet. Heller ikke dem som tilsynelatende ikke forstr meg og heller ikke har noen intensjon om prve. Ingen andre kunne senke kravene jeg hadde og har til meg selv - fordi jeg ikke lot dem. Jeg skapte min egen realitet. En verden som egentlig ikke finnes. Mennesker som ikke finnes. Bombandert med lgntanker hver eneste dag, levde jeg tilslutt i dem som om de var sannheten. Og hva er egentlig angst da? Det virker som det har blitt den nye influensaen som er kommet for og bli. Kan vi ikke vre de som snur den statistikken? De som senker kravene til oss selv og til de rundt oss.

Om du kommer inn p det studie du vil s er det sjukt gy, men gjr du ikke det er det ogs helt greit. Om du ikke fr eller om du fr jobben du skte p definerer det heller ikke dine evner og talenter. Kan vi ikke vre de som heier p hverandre og ppeker alle de positive tingene vi egentlig tenker, men ikke tr si. De som lever her og n. Som ikke grubler over imorgen, neste uke og fremtiden. Som ikke grubler i det hele tatt. Jeg vet at snu prestasjonssamfunnet vrt er alt annet enn en quick fix, men kanskje det er nok at jeg starter med meg. Og du med deg? Er det mulig at vi sitter i hver vr celle i et fangenskap av stress uten se at dra str pen. Det eneste vi m gjre er velge og g ut derifra. Hver dag. Velge nyte livet midt i en verden som gir oss alt annet enn fred. 

Aurora Christina Aarsland

Lever livet midt i Oslo by. Keep up!!

Search

Bloggdesign

Design og koding av KvDesign - www.kvdesign.no