hits

Aurora Arnoldsen

Ikke alene

  • 19.02.2018, 16:54

Med gjevne mellomrom får jeg plutselig en sånn wow jeg er så takknemlig for alt åpenbaring, om jeg kan kalle det det? Å vite at jeg kan reise hjem til mamma og pappa når som helst. Uansett. At de alltid støtter meg, om det så er med ord eller med penger. Uansett. Jeg har aldri måttet gå å lure på om de elsker meg. Uansett hva jeg har gjort mot meg selv, mot andre eller mot dem. Å vite at de backer og heier på meg er så trygt og virkelig et privilege jeg håper jeg aldri tar for gitt. Jeg har en kjæreste som jeg skal få ha det gøy med resten av livet. Jeg har for første gang erfart hva det vil si å elske en annen person og å selv bli elsket. For første gang har jeg skjønt at å elske ikke er en fin saying, men en handling. En handling du velger å leve opp til hver dag. Å sette hans behov og ønsker foran mine egne. De dagene det ikke er noe annet jeg vil, men også når det eneste jeg vil er å få viljen min. Som for såvidt er veldig ofte. Det er det vanskeligste og det fineste av alt. Og han er like blessed med en stor gjeng hjemme som backer og stiller opp, alltid. For han og for oss. 

Jeg har venner som ikke etter nesten et år med null initiativ fra min side har gitt meg opp. Kanskje ennå mer enn før har de tatt kontakt og tilbudt å henge. Bare for å prate eller bare for å kunne være. Uten å si noe som helst. Venner som har invitert gang på gang, selvom de vet at jeg har vært for dårlig til å komme. 

For et år siden var jeg overbevist om at å skyve alle unna var veien ut. Eneste måten kroppen og hodet fikk hvile. Jeg så det ikke da, men alle disse menneskene er grunnen til at jeg nå er på en vei mot å bli helt frisk. Jeg hadde aldri klart det alene og kommer heller aldri til å klare meg uten dem. 

Brevik: bildedryss

  • 18.02.2018, 19:00

Havet. Tåka. Roen i byen. myke bukser. En kjæreste som leker seg med kamera - og nailer det. Sola som såvidt kommer frem mellom skyene i den kalde vinterlufta. Evig forbruk av Pepsi Max. Familetid. Nyyter disse dagene hjemme! 

2.plass

  • 18.02.2018, 13:55

Heii. Akkurat nå sitter jeg i den gamle senga mi, hjemme hos mamma og pappa i Brevik. Vifta på Daniel`s Mac og lyden av mamma som forbereder pinnekjøtt nede på kjøkkenet er det eneste jeg hører akkurat nå. Kan ikke si jeg savner trikkelydene, bilene og menneskene som til enhver tid høres på utsiden av leiligheten vår på Grønland. Igår ble en veldig hektisk dag med kåringen av Grenlands brudepar på formiddagen. Vi møtte opp veldig spente og egentlig ganske kleine og regnet kanskje ikke med at det gikk hele veien, for vi har fått litt oppdateringer underveis i konkurransen. Vi endte på en andre plass og fikk blomster og et gavekort på senteret, som også kommer veldig godt med. Bare veldig deilig å være ferdig med hele denne sende meldinger og sanke stemmer prosessen. Tusen takk til alle som tok seg tid til å stemme på oss ❤︎

Lil sis blir 20 neste lørdag, så igår feiret vi hun med mye av familien og slekta. Super koselig! 

FIN 

❤︎

Stakkars deg

  • 16.02.2018, 09:40

På vei hjem igår var jeg om mulig ennå mer andpusten og stressa enn jeg pleier å være alene i mørket. Kroppen var i forsvarsmodus og hver eneste bevegelse føltes som om noe ille kunne skje når som helst. Hvor som helst. Jeg hoppet en meter til venstre da jeg gikk over gangfeltet på Frogner for en bil kom fra motsatt side, ennå den bremsa ned lenge før fotgjengerfeltet. Og stakkars deg som bare var kald og skulle hjem da du kom bak meg og passerte litt for brått, og jeg hyler som om du holder på å overfalle meg. Du som gikk bak meg når jeg liksom snakket i telefonen med meg selv. Jeg lurer på om du skjønte hva som skjedde på innsiden av meg akkurat da, for du smilte. Eller om jeg bare er gal. Triggeren var at jeg visste at ingen ventet på meg hjemme igår, den tanken var nok til at kroppen min gikk i panikk- og angrepsmodus lenge før jeg kunne skimte leiligheten. Tankene om, og følelsene rundt å ikke bare være alene med mitt eget hode men faktisk alene. Alene hjemme. 

Jeg sovnet tilslutt i firetiden med alle lys på og alle dører som kunne stå åpne, åpne. Kroppen sliter litt med å komme igang nå kjenner jeg. Senere idag reiser jeg og Daniel til Porsgrunn for å henge med familien min hele vinterferien. Etterlengtet kvalitetstid og avkobling for begge. Mamma er den flinkeste på å fikse for oss også, og skjemmer oss bort med alt vi trenger og vil ha å spise. Så åh, at det blir deilig med en lang ferie hjemme er tidenes underdrivelse. Vi har forresten fått beskjed om at vi er blandt topp 3 i konkurransen om å bli Grenlands brudepar. De tre parene med mest stemmer må møte på AMFI nå på lørdag hvor vinneren kåres. Om du vil hjelpe oss og ikke har likt bilde vårt ennå, kan du fortsatt gjøre det HER. Direkte linken funket ikke så du må scrolle ned til vårt bilde og klikke liker i høyre hjørne når du har klikket deg inn på det. Hver stemme teller fant vi fort ut, så utrolig koselig med alle som har stemt på oss!

Prosjektet mitt nå er å bruke opp så mye som mulig av maten min før vi drar. Og jeg må komme igang med pakkingen da, som vel egentlig er det mest tidkrevende av alt. But first - smoothie 🖤

Okei, til å bare ta det jeg hadde liggende ble denne veldig god!! Brukte kun 1/2 dl frosne blåbær og 1/2 banan og fylte opp med appelsinjuice til det ble dekka i blenderen. 

Kjappis

  • 15.02.2018, 17:19

Gledet meg siden mandag til å få denne dagen overstått. Det er min vaskeuke og alltid på de torsdagene blir det en sånn vaske, pante, rydde og handle inn dag. Ble nesten akkurat ferdig og heldig som jeg er kom Daniel en tur innom for å ta litt bilder av meg og redigere de. Han er for snill! Om en liten time skal jeg møte Sara, før vi drar til Frogner for å spise indisk med tidenes jentegjeng. Altfor lenge siden jeg har spist noe som helst indisk, kjenner jeg får vann i munnen bare av å skrive om det. Optimist som jeg er sitter jeg nå og tenker at jeg har veldig god tid, men jeg ser det for meg når jeg kommer til å løpe rundt og miste trikken om 20 min, så for en gangs skyld skal jeg tenke better safe than sorry og fikse meg ferdig nå. 

Ha en fin kveld dere ❤︎ 

1 år

  • 14.02.2018, 20:33

Når man må bestille bord nesten to uker i forveien for å ha mulighet til å spise ute på de beste restaurantene på valentines i Oslo, da er min første tanke at jeg heller kjøper meg en pølse på Narvesen enn å utsette meg for det. Om du er en pølse-elsker kan du helt sikkert ikke relatere, men poenget er ihvertfall at det er noe av det siste som frister haha. Daniel og jeg har faktisk 1 års dag idag også. Cheesy, I know! Og shit som tiden flyr. Føles så rart å tenke tilbake til august da vi satt og tenkte at denne dagen var så lenge til og nå er vi her - weird. Vi valgte heller å lage pasta hjemme og unngå å sitte tett i tett mellom kleine tinder dates og roser. Angrer ikke i det hele tatt, haha! 

Min dag har egentlig startet og sluttet med te. Te har blitt den nye kaffen for min del. Stress og nerver holder seg mye mer i sjakk uten det koffein misbruket som jeg hadde før. Så i formiddag fikk jeg catchet opp med en venninne, som virkelig var etterlengtet. Elsker å kunne møtes etter man ikke har sett hverandre på en stund og sitte i tre timer uten at praten stopper et sekund. På ettermiddagen møtte jeg såklart Daniel. Vi har feiret dagen med å gjøre noe av det beste begge vet egentlig; å bare gå rundt i byen med hvert vårt kamera, ta bilder av hverandre og alt annet. Oslo pleier å være fotogen av seg. 

Når vi kom til mathallen dro vi innom Vinyl kaffebar og koste oss litt der med ennå mer te og litt kjæreste kliss. Sykt koselig sted!! 

Chai te er det beste!  ​

 ❤︎

Akkurat sånn valentines skal være, er det ikke? hihi 

Forventninger 

  • 13.02.2018, 16:01

Gårsdagen med jentene var så vellykket og hyggelig, men det tok hele formiddagen alene idag for å komme meg til hektene igjen. Så brått fikk jeg nå veldig dårlig tid på å dusje og fikse meg. Fjernet i tillegg shellac`en igår uten å ta på ny. Noe jeg egentlig har lovet meg selv å aldri gjøre fordi jeg vet det ikke går en dag uten at jeg har alt for dårlig tid til ting jeg må rekke. Og hver gang ender jeg opp med å utsette avtaler for å rekke alle småting som det istedet. Jeg vet - luksusproblemer. 

Det verste med det er alle forventningene. De forventningene jeg vet ikke er der, men som allikevel er der for meg - i form av tanker. Tanker like reelle som alle andre tanker som faktisk er reelle. De tankene som forteller meg at alle andre har forventninger til meg på måter som de selv kanskje ikke noensinne har tenkt over. Komplisert hjerne, I know! 

Daniel kom nettopp til meg for å spise litt før vi drar til byen for å henge med litt av familien hans som er på besøk i Oslo noen dager. Koselig! Og nå må vi bokstavelig talt løpe!! 

 

Jesus + sex + alkohol

  • 12.02.2018, 20:09

Alle har noe de tror på. Noe de holder fast ved. Jeg har som sikkert mange andre fått erfare gang på gang at det å ha seg selv, familie, kjæreste eller venner som holdepunkt i livet ikke er bombesikkert. Familien skuffer. Dør. Venner forsvinner ut av livet. Mange kjærester gjør det samme. Personer du trodde du kunne si alt til. Personer du trodde aldri ville deg noe vondt. Da eller nå. Og ikke minst meg selv. Kanskje den personen jeg stoler minst på til tider. Mennesker vil alltid være mennesker. Vi er uperfekte og vil aldri bli feilfri. Det at vi bor i et av verdens rikeste land gjør vårt behov for å søke noe som er større enn oss selv nesten ikke-eksisterende. Materialismen er det vi bøyer oss under - bevisst eller ubevisst. Men hva skjer når livet begynner å storme og gi deg motgang. Når firmaet går konkurs? Når du blir sykemeldt og må sette livet på pause? Er du helt overbevist om at du, bare du, har nok verdi i deg selv. At du er god nok bare ved å puste.  

 At det krever mer tro å ikke tro enn å tro vil jeg si stemmer veldig bra. Når du ser på iPhonen eller smarttelefonen din. Hvor kompleks den er. Alle er enige om at den ikke bare en dag helt plutselig dukket opp. Alle er enige om at det finnes en skaper bak denne avanserte teknologien. Dette er et av de beste eksemplene jeg vet. For når jeg ser verden og hvor ekstremt nøyaktig samspillet i naturen er. Bare å se hvor perfekt et øye er sammensatt. Hvordan damekroppen er designet for å kunne føde et nytt liv. Hele prosessen fra egget blir befrukta til et menneske blir født. For meg er dette nok til å tro at vi som uperfekte mennesker aldri noensinne ville klart dette på egenhånd. Kun fordi vi er tilpasningsdyktige. 

Det jeg oftest får kommentar på eller hører andre si i forhold til å leve et kristent liv er at det er synonymt med å begrense livet. Du kan ikke drikke alkohol. Du kan ikke dra ut på byen. Du kan ikke ha sex før du gifter deg. 

Av mine venner er jeg faktisk en av de få som velger å ikke drikke alkohol i det hele tatt. Det er ingen i kirka som har fortalt meg dette. Det er ikke mamma og pappa som har valgt dette for meg. Det står ikke i bibelen at jeg eller noen andre være avholds. På tiden Jesus levde på jorda ble det drukket mye vin og ofte i stedet for vann når de ikke hadde tilgang på rent vann. Grunnen til at jeg ikke drikker alkohol er rett og slett kun fordi jeg ikke har kontroll på hvor mye jeg drikker. Ofte velger jeg å ikke spise godteri også. Eller is. Rett og slett fordi kroppen min har en alt-eller-ingenting måte å fungere på. Jeg ble bestevenn med alkoholen og mistet andre venner i prosessen. Ting jeg har gjort, sagt og som ikke kan endres på. Alle er forskjellige og ja, jeg skulle ønske jeg kunne ha et moderat forhold til alkohol. Og om ikke for alltid, velger jeg i hvertfall akkurat nå og drikke noe uten prosent kun for mitt eget og alle andre jeg har i livet mitt sitt beste. Dette er også grunnen til at jeg ikke har dratt ut på byen på en god stund. Jeg elsker å danse, høy musikk og sene kvelder. Men i prosessen jeg har måttet gå har det enkleste vært å skjerme meg og unngå alt av lett tilgjengelig alkohol. 

Okei, til det alle egentlig lurer på. Jeg vet ikke med deg, men som regel i et forhold tenker eller håper man i hvertfall på at denne personen er den man kommer til å «ende opp med». Det er trygt og alt man vil er å være så nært denne personen som mulig. Man stoler såklart på denne personen og å da skulle vente med å ha sex er en fjern og latterlig tanke. Det samme skjer ofte også før man er i et forhold, men «bare trenger noen». Og når det da blir slutt eller man ikke henger lenger er dette ofte veldigveldig vanskelig å takle. Minst for en av personene. Den personen du hadde nærmest av alle. Den personen som aldri skulle gjøre deg noe vondt. Akkurat den personen blir kanskje akkurat den du unngår og blokker ut av livet. Men om det samme skjer med en venn eller venninne, at man mister kontakten, skjer jo ikke det samme. Tenk om man ikke trengte å gå igjennom den prosessen gang på gang. Og dere skjønner sikkert hvor jeg vil. Igjen kun for meg selv tok jeg for to år siden et standpunkt om å tro at mitt eget beste er å vente med å ha sex. Vente til jeg slipper å utsette meg for usikkerheten, kroppspresset og det selvsentrerte fokuset. Vente til det ikke lenger handler om bare meg. Det er et av de vanskeligste valgene å ta hver dag, men i lengden skuffer det ikke. 

Mitt valg om å tro handler om at jeg er overbevist om at det må være mer. Jeg har valgt å tro at jeg ikke kun lever her på jorda for å dø. At det er mer enn å gå på skole, jobbe, få hus og bil og så dø. Og det var det. Jeg har valgt å tro at det finnes en Gud som har skapt verden. En Gud som er så mye større enn vi har kapasitet til å forstå. En Gud som hører bønner. Og det håpet er det eneste som kan fylle lengselen i meg etter noe mer. Jeg har ingenting å tape. 

 

Gråbein

  • 11.02.2018, 17:31

Etter jeg var i kirka idag tidlig dro jeg til Heimatt for å møte en av mine beste venninner - Sara. Like optimistiske begge to trodde vi det var plass til oss. Vi glemte bare at søndager er den offisielle kaffedagen i Oslo så det var jo såklart stappa. Så meg kjapt rundt utenfor og fant den lille kaffebaren Gråbein rett bortenfor. Der var det faktisk superkoselig! Sara er også en av forloverne mine så vi fikk catchet opp om alt fra livet til kjoler. Elsker denne planleggingsprosessen frem mot bryllupet!!

Åhh sånne lys som dette er så koselige og gjør så mye i et rom!

Daniel møtte oss etterhvert også. Han dukker som regel opp når han blir sulten haha! Så søndagstradisjonen tro måtte vi lage pannekaker. Favoritt! 

Beste Sara ❤︎

Håper alle har en fin søndag!!

 

brent pizza

  • 10.02.2018, 20:28

Skulle egentlig bli hjemme ikveld med jentene som kommer til oss, men i siste liten ble det for mye å takle med en gjeng så jeg dro til Daniel og de for å få slappet ordentlig av med han. Hater hvordan jeg kan være så klar for å henge, men brått snur følelsene rundt det helt og da er det ikke noe annet å gjøre enn å trekke meg tilbake og lytte til kroppen. I hvertfall til en hvis grad. Jeg kunne virkelig ikke hatt det bedre enn med girlsa jeg bor med. Men asså er det en ting jeg trenger og gleder meg veldig til ved å flytte ut er det forutsigbarheten og kontrollen man har når man ikke bor med venner. Jeg flytter sammen med Daniel nå når vi gifter oss i august så jeg nyter virkelig det siste halvåret mitt på Grønland!! Samtidig som tiden også ikke kan gå fortere. 

Vi bruker ofte den ferdige glutenfri pizzabunnen fra schär som er veldig god til å koste typ 20kr. Det er to bunner i en pakke og. Om du har dårlig tid eller bare er lat som oss anbefales den!! 

Vi satt ovnen på feil grader og greide å brenne pizzaen da. Haha this day <3<3 Min første reaksjon var selvfølgelig å ringe foodora å bestille ny, men Daniel er den mest fornuftige av oss. Med litt ekstra rømmedressing fikk han overtalt meg til å spise den allikevel. Tror vi aldri har en helt vanlig kveld uten at noe ikke går etter planen, men jeg elsker det.  

Saturday much needed

  • 10.02.2018, 14:28

Etter vi løp rundt i byen i hele går har jeg en veldig rolig lørdag formiddag med god samvittighet!! Lover dere bildene over ikke er så representative for hvor stressa stemningen var mellom Daniel og meg igår da vi måtte multitaske og ta bilder samtidig som vi var sultne, slitne og skulle rekke å gå fra Bogstadveien til Karl Johan på egentlig 5min. Haha, but we made it! Så det er vel det viktigste I guess. Akkurat nå sitter jeg godt plantet i sofaen med et glass Pepsi Max i den ene hånda og koser meg med å finne kjoler til forloverne mine.

Lørdager as - the best!! 

 

Eneste måten å bli frisk på

  • 08.02.2018, 22:21

Det er lørdag kveld. For en gangs skyld har du ingen planer. Du hører med et par venninner om de også er ledige, men ingen av dem har mulighet til å henge. Jeg tipper at mange kan kjenne seg igjen i dette scenarioet? Hvorfor klarer vi ikke i sånne situasjoner å bare lene oss tilbake, godta og glede oss til en rolig lørdag hjemme. Hva er forskjellen på å være alene onsdag kveld og lørdag kveld? Jeg har ingen forventninger til at du skal ha planer hver eneste kveld, og jeg er ganske sikker på at du ikke har det til meg eller andre. Reaksjonen til de fleste av mine venninner, inkludert meg selv er halvveis panikk etterfulgt av panisk sending av meldinger for å finne noen å være sammen med. Uansett hvor sliten man egentlig er. Og hvor mye det frister å legge seg vannrett i sofaen og bli liggende der. Nesten uansett hvem som svarer ja er det lykke, bare man slipper å være alene. Hvor kommer disse forventningene fra? Jeg er ganske sikker på at jeg ikke trenger å reise meg en gang før jeg finner personen som er skyldig i å sette de fleste av dem. 

Det jeg har fått lære og erfare den siste tiden er at den eneste måten å bli fri fra følelser som holder meg tilbake på er å eksponere meg for dem. Å reise og faktisk kjøpe sminken jeg har gått tom for i byen istedenfor å bestille på nett, tross alt stresset jeg vet kommer til å møte meg i det trange, overfylte lokalet. I det minste tror at jeg vet. Velge og ikke handle matvarene på kolonial, men i butikken. Å stå i kø sammen med andre, uansett hvor lang tid det tar og hvor tregt det måtte gå. Å dra på en middag uavhengig av om det plutselig er invitert fler enn jeg forventet. Å ta bussen midt i rushtiden istedenfor å vente så lenge jeg kan til det er færre personer å forholde seg til. Alle disse tingene vet jeg er bra for meg å eksponere meg for sakte, men sikkert. Mer og mer. 

Idag visste jeg ganske tidlig at det ikke kom til å være noen hjemme et par timer på kvelden. Ja, hodet mitt fungerer faktisk sånn at det stresser med ting som dette lenge før det faktisk skjer. Dette endte såklart med at jeg stresset for å finne noen som ikke hadde planer. Kom ikke så langt med det. Etter Daniel dro på fotballtrening endte det med at jeg stresset i vei nesten samtidig som han for å dra til byen å kjøpe småting som egentlig kunne vente i frykt for å bli sittende hjemme med altfor god tid til å tenke. På veien til byen var det akkurat som jeg plutselig skjønte hva jeg holdt på med. Mitt fokus på å skulle eksponere meg for mange mennesker igjen ble en falsk trygghet for å unngå nettopp å være alene. Ikke alene sammen med andre mennesker, men alene sammen med meg selv. Dette ble motivasjonen for at når jeg da fikk en melding rett etterpå valgte jeg heller å bruke de to timene helt alene. Og tiden fløy jo. 

 

Om du tenkte dette er så meg nå - heia deg! Har så troa på oss. Om man er i en prosess så betyr det at noe beveger seg i riktig retning uavhengig av varigheten på prosessen. 

meg mot meg

  • 06.02.2018, 18:35

Det er en evig tålmodighetsprøve å pushe seg selv utenfor komfortsonen. Å pushe seg sakte men sikkert, litt og litt, nærmere målet. Nærmere livet. Ingen kan ta den tidkrevende kampen for meg. For det tar tid, og jeg prøver å si til meg selv at det er helt greit og at det faktisk er den eneste veien. Ingen kan gå de prosessene jeg er nødt til å gå for meg. Ingen kan egentlig gjøre noe akkurat nå. Uansett hvor mange råd, oppmuntringer og klemmer som blir tilbudt med god intensjon, men som ikke når frem i samme innpakning. Uansett hvor mange som vil strekke ut en hjelpende hånd og bare vil være der. Men alle vil snakke. Diskutere. Finne løsninger. Se fremover. Men så er det kanskje det da? Nok. At de bare er der - og venter. 

Ingen kan fjerne alt det som er vondt og skummelt for meg. Ingen vet egentlig hva som er vondt og skummelt, og jeg er ikke sikker på at jeg alltid vet det selv heller. Og langt mindre hvorfor. Jeg vet at jeg må ut av det liksom trygge som er alt annet enn trygt, men jeg vet ikke hvordan. Det er ingenting annet jeg vil, men jeg vet bare ikke hvordan.

Hvor er egentlig veien ut når alt det du ikke vil være, alle følelsene du ikke vil føle og alle tankene du ikke vil tenke kjemper for å styre deg mer en den delen av deg som vil ut. Når du ikke vet hvilken vei som er ut, heller ikke hvordan du kommer deg ut. Når du løper fra fengselet men ikke har nøkkelen til håndjernene - hvor fri er du egentlig? Det er ikke lenger deg mot alle, men deg mot deg. Et utmattende kappløp mot noe som uansett hvor du sitter, går, står eller løper tar deg igjen. Du løper mot deg selv og det er ingen vinnere.

Ikke idag

  • 05.02.2018, 18:35

Etter Daniel flyttet til Oslo i sommer og et halvt år med avstandsforhold endelig var ferdig har jeg liksom ikke hatt behov for å dra ut eller å være med noen andre enn han. Asså det er sjukt hvordan man kan si at man aldri skal bli den personen som omtrent ikke møter andre mennesker enn hverandre, men så sitter man et halvt år etter det igjen i samme situasjon selv. Sikkert mange som kan kjenne seg igjen? Håper jeg haha! Jeg elsker jo egentlig å løpe og trene generelt og han synes også det er gøy så vi satt oss et mål om at når jeg ble bedre og smertene i kroppen mindre skulle vi starte lett og begynne å dra mer på tur. Vi har kun gått èn ordentlig tur siden vi satt oss det målet før jul, for det er liksom alltid noe som kommer i veien. Egentlig er det jo alltid det fæle været Norge byr på på denne delen av året. Så siden Oslo har valgt og starte en mini-istid denne uka drøyer vi turen vår nok en gang. Det eneste som får meg ut av døra idag er at vi ikke har mer Pepsi Max. Prioriteringer haha! 

 

For mye folk

  • 03.02.2018, 18:39

Akkurat nå ligger jeg under dyna og spiser tomatsuppe. Daniel ligger ved siden av meg og redigerer bilder mens han ser premier league. Alt jeg trenger etter en for kald lørdag ute i byen. Er alt for optimistisk når jeg kler på meg og fryser alltid så mye at jeg ikke har følelser igjen i store deler av kroppen når jeg kommer inn. Planen idag var egentlig at vi skulle få sett litt på klær når vi først var i byen sammen og hadde tid begge to. Men etter noen minutter i et par butikker i Karl Johan innså vi at vi feilbedømte hvor coole vi kom til å være med alle folkene. Køer uansett hvilken butikk du velger og folk stresser med livet som om den buksa de skal prøve er det siste plagget de kjøper før de dør jo. 

Daniel er heldigvis ganske lik meg på akkurat det så vi tar alle sidegater og stikkveier vi kan ta for å unngå mennesker haha. Etter et par forsøk på Zara og Urban med folk på alle kanter som dytta, stirret og presset seg frem trengte vi luft og måtte gi opp. Men det var en ganske stor seier for meg i seg selv og faktisk gå i byen på en lørdag igjen. Gå i Karl Johan generelt. 

Om et par timer kommer det noen gode venner til oss og vi skal spise taco og bare kose oss. 

Håper dere nyter kvelden  ❤︎

Grenlands brudepar

  • 31.01.2018, 18:31

Takktakktakk for alle støttende og oppmuntrende meldinger etter forrige innlegg. Selvom jeg hadde noen tanker om hvordan respons jeg ville få er det utrolig hyggelig og inspirerende å høre at min story kan hjelpe andre. Veldig spennende å høre deres stories om tidligere sykdom og veien ut og - wow!! Skjønner også godt at mange har forskjellige erfaringer i forhold til å skulle dele så åpent om egen helse, men jeg tenker at dette er grunnen til at vi trenger ennå mer åpenhet rundt nettoppp temaer som angst. I løpet av livet vil faktisk nesten alle kjenne noen, være sammen med noen eller få angst selv. Jeg tror åpenheten gjør det lettere å kjenne igjen symptomer tidligere så man kan slippe og gjøre som meg; grave seg dypere ned i angsten ved å isolere seg i et år, før man faktisk finner ut av at man ikke klarer å komme seg tilbake til livet uten hjelp. Det er egentlig grunnen til at jeg velger å dele og fortsette å dele åpent rundt det når jeg står midt i situasjonen istedenfor å dele etter jeg forhåpentligvis har kommet meg på bena igjen. Det er virkelig en kamp, men en kamp verdt å ta! Angst definerer deg ikke på noen som helst måte som person. 

 

Men jo! Tidligere i dag dro Daniel og jeg sammen med Andreas til Ekeberg for å skyte noen bilder til en bryllups konkurranse som kjøpesenteret Amfi Brotorvet har. Greia er at man melder seg på med et bilde også er det paret med flest likes på det bildet som blir Grenlands brudepar 2018 og vinner gaver fra senteret til 25 000 kr. Ganske morsom konkurranse! 

Dette bilde deltar vi med og man kan stemme frem til 17.februar så om du vil stemme på oss HER hadde det vært veldig gøy!! ❤︎ Bare klikk på linken og så bidrag og så klikker du liker i høyre hjørne på bilde. 

Levd i en løgn

  • 30.01.2018, 15:40

Latteren. Praten. Bunader. Flagg. Maten. Alle koser seg. Men uroen i kroppen er der. Jeg blir svimmel. Klump i magen. Får ikke puste. Tror jeg blir syk. Må ut. Må hjem. 

Alle prøvene tyder på ME, men jeg måtte henvises til flere leger for å stille diagnosen. Alle prøvene har vært fine. Ingen skjønner hvorfor dette skjer med meg. Jeg skulle jo liksom ha alle forutsetninger til å klare meg på alle områder i livet. 

«Jeg må bare hvile. Kroppen og hodet. Jeg kommer til å bli dårligere om jeg anstrenger meg for mye. Jeg er ikke anspent - jeg trenger bare å hvile.  Jeg isolerer meg ikke - jeg trenger bare å hvile. Jeg er ikke psykisk syk - jeg trenger bare å hvile. Jeg er ikke redd for verden - jeg trenger bare å hvile». 

Alle de ubesvarte spørsmålene som surrer rundt i hodet. Alle tankene om at denne sykdommen aldri kommer til å ta slutt. Når startet egentlig ting å bli sånn som dette. Når begynte jeg å ha konstante smerter i hele kroppen. Skjelvingene på hendene som aldri stopper. Dunkende hodepine. 

Skal kjøpe inn til middag. Jeg måtte bare sminke meg litt før jeg dro. Måtte bare finne noe å ha på meg. Som tilfeldigvis tok to timer. 

Er jo ikke redd for å ta trikken. Unngår det bare så mye som mulig fordi det er trangt, for mye mennesker - for nært.  Tanken på at noen skal stirre på meg - for lenge. Stresset. Klumpen i magen. Uroen i kroppen akkurat som om noe fælt skal skje. Følelsen av å bli kvelt. 

«Hvordan er formen din for tiden?» . Jeg har det bra, må bare hvile er alltid svaret. Tankene om at jeg kommer til å få smerter i kroppen om jeg pusher meg og blir med på ting. Ting jeg egentlig alltid har elsket og gledet meg til. Hvor likegyldig jeg har blitt til de samme tingene skremmer meg. Redselen for at jeg kommer til å kjenne på influensafølelsen, bli liggende i senga hele dagen etter - i et mørkt rom - med ørepropper - og hangoverfølelsen.

Det lukter øl. Jeg og alle rundt meg synger med til sangene som dunker i spektrum. Ingen merker det som skjer inni meg. Hjertet dunker fortere, så fort at jeg tror noe farlig holder på å skje. Hendene skjelver for mye til å kunne knytte nevene sammen. Jeg får ikke puste. Alt rundt meg går i sakte film. Jeg må ut derifra. Nå dør jeg. Tusen tanker rundt i hodet før jeg klarer å puste dypt inn og ut og den slipper taket. 

Ingen ser det. Ingen vet noe.  

Det var ikke første gang det skjedde, men for første gang skjønte jeg hva som skjedde. 

Hvem er jeg?

  • 29.01.2018, 15:06

okei, dette hørtes veldig deep ut, but it`s not hahaha.. Tenkte rett og slett å lage en litta guide med noen basics og fun facts om meg så dere kan bli litt bedre kjent med meg og hvem jeg er. Så here it goes..

 

1. Har Bodd i Oslo i litt over 3 år nå og trives så utrolig godt. Akkurat nå bor jeg med to venninner som er som ekstra søstre for meg. Superheldig med dem!!

2. Er veldig glad i å lage god mat. Mat generelt hehe. MEN Jeg har cøliaki. Har hatt det siden jeg var 12 år og har egentlig blitt veldig vandt til hva jeg kan spise og ikke. Kommer til å dele litt oppskrifter her så glutenfree inspo it is woho 

3. klisjè alarm hehe. Jeg er forlovet med the love of my life og min beste venn - Daniel Aarsland, som også bor i Oslo. Han er fotograf så nesten alle bildene av meg er jeg så heldig at han tar og redigerer for meg. 

4. Er ekstremt rastløs. Noe må skje til enhver tid og jeg har alltid tusen ideer på gang. Har derfor utrolig mange hobbyer som resulterer i at jeg aldri får tid til å bli ordentlig god i bare en av dem. Alt av musikk, mat, sminke, mote, gitar og tegning er ting jeg slapper av med og digger. Spennende å se hvor denne bloggen ender. Gi meg gjerne tips til hva som helst av ting du vil lese om og se!!

5. ELSKER tatoveringer. Har syv til nå og ingen planer om å slutte. Man blir hekta for sure 

6. For tiden studerer jeg ikke og har heller ingen jobb fordi jeg har vært mye syk det siste året. Kommer til å dele mer om dette snart. 

7. Er tidenes største rydde og vaskefrik. Tuller ikke - er allergisk mot rot!! Om jeg ser noen mister en liten smule eller drypper vann fra et glass på gulvet får jeg ikke ro i sjela før jeg vet at det har blitt tørket opp. 

8. Vil ikke si jeg hater å lese, men har omtrent aldri lest en bok. Tror nok rastløsheten og min dårlige konsentrasjon spiller mye inn på det. En morsom greie er at mitt andre år i Oslo studerte jeg markedsføringsledelse på BI. Leste ikke en eneste pensumbok og det endte med at pappa leste alle bøkene mine og lærte meg opp (på telefon fra Porsgrunn). Tross alt besto jeg faktisk året med ganske greie karakterer. Shoutout til pappa!! og takk Gud for klisterhjerne. 

9. Min background er at jeg vokste opp i den lille sommerbyen Brevik i Porsgrunn, med mamma, pappa, lillesøster og storebroren min.

10. Det beste jeg vet er å ha kontroll på alt rundt meg, samtidig som jeg er en veldig lite tilstedeværende person. Beste komboen.. Er hun som går i sin egen verden og går på alle. Asså folk må svinge unna fordi jeg som oftest bare går rett frem uten å tenke på at det faktisk finnes andre mennesker rundt meg, uavhengig om jeg går med mobil i hånda eller ikke. Watch out haha

 

Ha en fin mandag alle!!

Om meg

  • 26.01.2018, 23:46

Heyyy - jeg er Aurora Christina Arnoldsen. En 22 år gammel livsnyter og drømmer, født og oppvokst i Porsgrunn, men har bodd i Oslo siden 2014. Bor currently midt i Oslo sentrum med de to fineste venninnene. På bloggen deler jeg ærlig om oppturer, nedturer og alt livet i byen har å by på. Keep up!!

// Alle bilder av meg er både tatt og redigert av kjæresten min, Daniel Aarsland. 

 

A

Aurora Arnoldsen

Lever livet midt i Oslo by. Keep up!!

Search

Bloggdesign

Design og koding av KvDesign - www.kvdesign.no