hits

Aurora Arnoldsen

Innsiden av utsiden

  • 03.05.2018, 16:03

Alt dette regnet gir meg bare enn mer tid til tenke. Enn mer tid til drmme meg bort og nske at mye s annerledes ut. Mest av alt at mye ikke bare s annerledes ut, men faktisk var det. Jeg skulle nske jeg trte ta solbrillene av. P de dagene med sol, men mest av alt p de dagene med regn.

Jeg har lyst til holde utfordringene ekte, men ogs seirene. Jeg har lyst til vre hun som stolt sier at jeg gikk en mil igr. Men jeg vil ogs vre hun som med hode hevet like hyt kan fortelle at p samme tur mtte jeg sette fra meg handlekurven med varer og bare g nr det ble for trangt og for mye stress p butikken. 

Tenk om alle sendte den frste snappen de tok. Tro det eller ei men nr Daniel og jeg ble kjent brukte jeg en halvtime p sende en selfie. EN HALVTIME. Vet ikke om jeg skal le eller grte. Denne fasaden as. Den vi alle har, men de frreste vil erkjenne. Jeg blir s sint p meg selv fordi jeg lar det g s langt. Alltid. At det bilde alle har av meg eller som jeg ihvertfall tror p at alle har, hindrer meg i slippe folk helt inn. Jeg blir sint p meg selv, men frst og fremst lei meg fordi jeg vet vi er fler.

2 o’clock brekkie

  • 01.05.2018, 14:29

Vknet opp rundt 11 til lyden av regndrper mot vinduene p soverommet. Snne dager er motivasjonen min som sikkert mange andre sin lik null til komme meg opp og gjre noe fornuftig. Rett etterp fikk jeg melding fra Daniel om at jeg bare kunne dusje, fikse meg og s komme p pannekakefrokost hos han. Fremtiden ser veldig lys ut med andre ord. Jeg er s heldig!!

Glutenfri seff

Fler enn oss som nyter fridagen? 🖤

All in

  • 30.04.2018, 21:51

Vet ikke hvorfor jeg i det hele tatt fortsetter skrive og dele, men det er noe med det. Noe som gjr at jeg ikke vil slutte. I alle r har skole, lesing og skriving vrt det verste. Har alltid ftt hre at jeg var flink til mye, men at det ikke var min greie bare. Ikke det teoretiske. Men hvem kan egentlig fortelle deg hva som er din greie? Det jeg hatet ble plutselig mitt fristed og den mest befriende mten og kvitte seg med flelser p. 

Jeg tenker alt for mye. Alltid. Kanskje noe av det jeg tenker mest p for tiden er hva jeg skal gjre med livet. De rene vi har ftt her p jorda. Hva jeg skal bli. Nr vet man at man har funnet det man vil jobbe med? Det yrket som man trives i. Forholdet mitt til alle valgmulighetene som finnes er s ambivalent. Noe av det jeg frykter mest er aldri f leve ut det potensiale jeg har ftt. Og heller aldri f benytte de talentene som jeg ble gitt for inspirere og kanskje kunne hjelpe andre. 

Alt er s lett tilgjengelig. Studier. Jobb. Reise. Eller bare flytte. S lett tilgjengelig at det fles s fjernt og umulig. 

Det mest attraktive jeg vet er jo egentlig nr noen velger g all in i noe. Uansett hva det mtte vre. Men for greie det jeg aldri har greid fr vet jeg at jeg m gjre noe jeg aldri har gjort. Det gjr det ogs til noe av det skumleste. 

Kjenner du deg igjen? 

Fjerne alt

  • 12.04.2018, 19:24

Kanskje denne nye luggen markerer starten p noe nytt. At mye har forandret seg siden dagen jeg skrev det siste innlegget. At de ekle flelsene som var s ekte sakte men sikkert forsvinner hver dag. At jeg har det s mye bedre med meg selv og rundt andre.

Skulle nske noen fortalte meg for et r siden at isolere seg ikke er lsningen p noe, men den mest srbare situasjonen man kan sette seg selv i. Skulle nske noen forklarte at fjerne alt stress i livet ikke er synonymt med og fjerne alle mennesker fra livet. Heller ikke dem som tilsynelatende ikke forstr meg og heller ikke har noen intensjon om prve. Ingen andre kunne senke kravene jeg hadde og har til meg selv - fordi jeg ikke lot dem. Jeg skapte min egen realitet. En verden som egentlig ikke finnes. Mennesker som ikke finnes. Bombandert med lgntanker hver eneste dag, levde jeg tilslutt i dem som om de var sannheten. Og hva er egentlig angst da? Det virker som det har blitt den nye influensaen som er kommet for og bli. Kan vi ikke vre de som snur den statistikken? De som senker kravene til oss selv og til de rundt oss.

Om du kommer inn p det studie du vil s er det sjukt gy, men gjr du ikke det er det ogs helt greit. Om du ikke fr eller om du fr jobben du skte p definerer det heller ikke dine evner og talenter. Kan vi ikke vre de som heier p hverandre og ppeker alle de positive tingene vi egentlig tenker, men ikke tr si. De som lever her og n. Som ikke grubler over imorgen, neste uke og fremtiden. Som ikke grubler i det hele tatt. Jeg vet at snu prestasjonssamfunnet vrt er alt annet enn en quick fix, men kanskje det er nok at jeg starter med meg. Og du med deg? Er det mulig at vi sitter i hver vr celle i et fangenskap av stress uten se at dra str pen. Det eneste vi m gjre er velge og g ut derifra. Hver dag. Velge nyte livet midt i en verden som gir oss alt annet enn fred. 

Bekreftelse

  • 05.03.2018, 11:10

De siste dagene har jeg blitt litt skremt av hvor mye sosiale medier faktisk fr lov til  eie oss. De ulike plattformene trener oss opp til bli mer og mer opptatt av meg selv og mine behov - og mindre interessert i menneskene rundt oss. Vi prioriterer kvalitetstid med venner, familie og kollegaer mindre enn noen gang - samtidig som vi sjeldnere skaper nye relasjoner. Ved bare et tastetrykk kan vi slutte flge mennesker som ikke tilfredsstiller vre behov for bli underholdt nok. Jeg er litt redd for at denne bruk-og-kast holdningen er noe vi hele tiden i strre grad tar med oss i hverdagen. 

Nr ble egentlig en like viktigere enn en klem? Nr ble en kommentar like meningsfull som et kompliment sagt rett til noen? Nr ble en melding eller chat like verdifull som en telefonsamtale eller en ekte samtale over en kaffekopp?

Hver gang antall flgere p Instagram ker og enn fler likes popper inn, sender kroppen et signal til hjernen som utlser en liten dose dopamin. Det er det samme som skjer nr vi spiser sjokolade - eller drikker alkohol. En kortvarig flelse av vre litt mer lykkelig. Konsekvensen dette kan og i stor grad har for oss hver dag er tankegangen om at bekreftelse er viktig. Det viktigste. Uten bekreftelse blir jo ikke det du gjr lagt merke til. Eller? 

S lenge du har n annen person i livet ditt - uavhengig av om det er en kjreste, venn, venninne eller kollega vil det alltid vre noen som ser til deg og det du gjr i ulike settinger. Hva om alle startet og oppfre seg som det forbilde vi er? Hva om alle tok et bevisst valg om bare bry seg litt mer om n annen person i livet sitt? Hva om alle tok et valg om vre et forbilde ogs nr ingen andre mennesker kan se og bekrefte oss? Ubevisst eller ikke vil alt vi produserer og velger vre nr vi er alene, forme oss og skape vaner som vi tar med i mte med andre. Vaner som ikke kommer av seg selv, men kun fra bevisst gjr de samme valgene hver dag - over tid. Det vil alltid vre noen som sammenligner seg med deg, selv om du ikke tror det eller er klar over det. S da om du har minst et menneske i livet ditt er du faktisk et forbilde - en noen ser til - bare ved vre du. 

Jeg er tilbake

  • 25.02.2018, 21:02

Inspirert og klar for bylivet er alt annet enn den vemodige flelsen jeg hadde fr vi gikk p bussen i Porsgrunn. Redd. Frykten for ikke skulle takle turen. Tullet med Mamma idet jeg gikk ut av dra hjemme. At jeg gruet meg. Men jo, jeg gjorde det. Bussen. Frykten for ikke ha noe komme tilbake til i Oslo. For ikke ha noe fylle dagene med. Tusen lgntanker pulserende i hodet. Tusen reelle flelser i kroppen. Alt p likt. Skjelven. Svett. Med pulsen til en maratonlper, ikke en som akkurat har hatt maraton i browniesspising ti minutter fr. (Alt eller ingenting, sa du? Haha for sure) Tusen reelle flelser som i det samme yeblikket tok en helomvending. Rart hvordan flelsene leker seg. Uten noen som helst grunn, lurer kroppen min til tro at stresset er for mye takle. Blir s fort tilknyttet og glad i nye steder og omgivelser, som gjr meg redd for dra tilbake til det jeg hadde fr. Der jeg var. Glemmer s altfor fort.

Men n selv p denne bussen stappfull av mennesker, tre rader unna Daniel, ved siden av en fremmed fant jeg brtt ro. Rekker faktisk glede meg litt. Vre takknemlig for familien jeg har hatt og alltid vil ha i Porsgrunn. Familien jeg har ftt i Oslo. Og han som sitter tre rader unna meg n i samme buss, som om under er halvt r skal bli min helt egne familie.

Bildedryss: utsikten

  • 21.02.2018, 17:50

Misforst meg rett, jeg elsker tilgjengeligheten jeg har til alt i Oslo. Men hvis det er en ting jeg liker enn bedre enn byen s m det vre komme seg ut i ordentlig skog. Trenger virkelig jevnlig pfyll av natur for ogs kunne nyte alle godene i byen fullt ut merker jeg. Trrne. Den friske luften. Nesten ingen andre mennesker, og de f du mter bare koser seg og slapper av. Og ikke minst, stillhet i en helt annen klasse enn du fr noen andre steder. Storebroren min, Adrian er ogs hjemme i ferien. Han, Daniel og jeg pakket med oss kaffe, kamera og kjeks fr vi tok turen til nrmeste utsiktspunkt. At vi ikke gjr det oftere! 

Alltid kledd for tur vi ja, hehe

finne balansen

  • 20.02.2018, 20:01

Har merket de siste dagene at ferie virkelig er en luksus jeg aktivt m velge ta. Selv n nr jeg har reist hjem for ha en uke ferie fra alt, fylles dagene opp uten at jeg engang tenker over det. prioritere og slappe av er noe av det jeg er drligst p. Sitte stille i over 15min skjer faktisk normalt ikke p en vanlig hverdag for meg. Uansett om jeg beveger meg p utsiden av husets fire vegger den dagen, eller ikke. Meg og Daniel hadde planlagt en rolig dag idag, hvor vi egentlig kun skulle ut ta noen bilder. Helt til vi kom p at Bjrklund har tilbud p den billigste av to ringer nr man kjper gifteringer. S vi slo sammen bilder, tur og gikk til senteret som ligger litt under en halv time unna, om man gr. Det er veldig deilig kjenne at jeg av og til kan presse meg og mestre ting som jeg p forhnd hadde trodd at kroppen ikke skulle orke. Noen dager er det presse meg overkommelig. Andre dager klarer jeg det akkurat. Kun fordi jeg utsetter avtalene mine nr jeg ikke er klar til g. Den egentlige grunnen til at jeg drar ut tiden er for klare og stresse ned og forberede meg p det jeg skal. Ofte uten skjnne selv at det er derfor, fr senere. Og noen ganger orker jeg ikke noe som helst og klarer heller ikke presse meg eller prve tenke at det kommer til g fint. Og det er ogs helt greit. Selv om den lille turen idag ikke var s anstrengende i seg selv, var bare det  dra til byen og omgs masse forskjellige mennesker nok. Nok til ikke ha sjangs til gjre noe som helst annet enn dra hjem etterp. Den vanskelige balansen mellom hvor mye jeg skal presse meg uten g for store steg av gangen, lrer jeg mer og mer av hver dag. De sm stegene er de jeg forhpentligvis kan f se tilbake p senere og se hvordan de utgjorde tusen brikker i et puslespill som ble helt tilslutt. 

N fikk jeg endelig skiftet til joggisen, satt meg i sofaen og skal ingenting annet enn ligge her resten av kvelden. (Ihvertfall i 15min til, haha) 

Ikke alene

  • 19.02.2018, 16:54

Med gjevne mellomrom fr jeg plutselig en snn wow jeg er s takknemlig for alt penbaring, om jeg kan kalle det det?  vite at jeg kan reise hjem til mamma og pappa nr som helst. Uansett. At de alltid sttter meg, om det s er med ord eller med penger. Uansett. Jeg har aldri mttet g lure p om de elsker meg. Uansett hva jeg har gjort mot meg selv, mot andre eller mot dem. vite at de backer og heier p meg er s trygt og virkelig et privilege jeg hper jeg aldri tar for gitt. Jeg har en kjreste som jeg skal f ha det gy med resten av livet. Jeg har for frste gang erfart hva det vil si elske en annen person og selv bli elsket. For frste gang har jeg skjnt at elske ikke er en fin saying, men en handling. En handling du velger leve opp til hver dag. sette hans behov og nsker foran mine egne. De dagene det ikke er noe annet jeg vil, men ogs nr det eneste jeg vil er f viljen min. Som for svidt er veldig ofte. Det er det vanskeligste og det fineste av alt. Og han er like blessed med en stor gjeng hjemme som backer og stiller opp, alltid. For han og for oss. 

Jeg har venner som ikke etter nesten et r med null initiativ fra min side har gitt meg opp. Kanskje enn mer enn fr har de tatt kontakt og tilbudt henge. Bare for  prate eller bare for kunne vre. Uten si noe som helst. Venner som har invitert gang p gang, selvom de vet at jeg har vrt for drlig til komme. 

For et r siden var jeg overbevist om at skyve alle unna var veien ut. Eneste mten kroppen og hodet fikk hvile. Jeg s det ikke da, men alle disse menneskene er grunnen til at jeg n er p en vei mot bli helt frisk. Jeg hadde aldri klart det alene og kommer heller aldri til klare meg uten dem. 

Brevik: bildedryss

  • 18.02.2018, 19:00

Havet. Tka. Roen i byen. myke bukser. En kjreste som leker seg med kamera - og nailer det. Sola som svidt kommer frem mellom skyene i den kalde vinterlufta. Evig forbruk av Pepsi Max. Familetid. Nyyter disse dagene hjemme! 

2.plass

  • 18.02.2018, 13:55

Heii. Akkurat n sitter jeg i den gamle senga mi, hjemme hos mamma og pappa i Brevik. Vifta p Daniel`s Mac og lyden av mamma som forbereder pinnekjtt nede p kjkkenet er det eneste jeg hrer akkurat n. Kan ikke si jeg savner trikkelydene, bilene og menneskene som til enhver tid hres p utsiden av leiligheten vr p Grnland. Igr ble en veldig hektisk dag med kringen av Grenlands brudepar p formiddagen. Vi mtte opp veldig spente og egentlig ganske kleine og regnet kanskje ikke med at det gikk hele veien, for vi har ftt litt oppdateringer underveis i konkurransen. Vi endte p en andre plass og fikk blomster og et gavekort p senteret, som ogs kommer veldig godt med. Bare veldig deilig vre ferdig med hele denne sende meldinger og sanke stemmer prosessen. Tusen takk til alle som tok seg tid til  stemme p oss ❤︎

Lil sis blir 20 neste lrdag, s igr feiret vi hun med mye av familien og slekta. Super koselig! 

FIN 

❤︎

Stakkars deg

  • 16.02.2018, 09:40

P vei hjem igr var jeg om mulig enn mer andpusten og stressa enn jeg pleier vre alene i mrket. Kroppen var i forsvarsmodus og hver eneste bevegelse fltes som om noe ille kunne skje nr som helst. Hvor som helst. Jeg hoppet en meter til venstre da jeg gikk over gangfeltet p Frogner for en bil kom fra motsatt side, enn den bremsa ned lenge fr fotgjengerfeltet. Og stakkars deg som bare var kald og skulle hjem da du kom bak meg og passerte litt for brtt, og jeg hyler som om du holder p  overfalle meg. Du som gikk bak meg nr jeg liksom snakket i telefonen med meg selv. Jeg lurer p om du skjnte hva som skjedde p innsiden av meg akkurat da, for du smilte. Eller om jeg bare er gal. Triggeren var at jeg visste at ingen ventet p meg hjemme igr, den tanken var nok til at kroppen min gikk i panikk- og angrepsmodus lenge fr jeg kunne skimte leiligheten. Tankene om, og flelsene rundt  ikke bare vre alene med mitt eget hode men faktisk alene. Alene hjemme. 

Jeg sovnet tilslutt i firetiden med alle lys p og alle drer som kunne st pne, pne. Kroppen sliter litt med komme igang n kjenner jeg. Senere idag reiser jeg og Daniel til Porsgrunn for henge med familien min hele vinterferien. Etterlengtet kvalitetstid og avkobling for begge. Mamma er den flinkeste p fikse for oss ogs, og skjemmer oss bort med alt vi trenger og vil ha spise. S h, at det blir deilig med en lang ferie hjemme er tidenes underdrivelse. Vi har forresten ftt beskjed om at vi er blandt topp 3 i konkurransen om bli Grenlands brudepar. De tre parene med mest stemmer m mte p AMFI n p lrdag hvor vinneren kres. Om du vil hjelpe oss og ikke har likt bilde vrt enn, kan du fortsatt gjre det HER. Direkte linken funket ikke s du m scrolle ned til vrt bilde og klikke liker i hyre hjrne nr du har klikket deg inn p det. Hver stemme teller fant vi fort ut, s utrolig koselig med alle som har stemt p oss!

Prosjektet mitt n er  bruke opp s mye som mulig av maten min fr vi drar. Og jeg m komme igang med pakkingen da, som vel egentlig er det mest tidkrevende av alt. But first - smoothie 🖤

Okei, til bare ta det jeg hadde liggende ble denne veldig god!! Brukte kun 1/2 dl frosne blbr og 1/2 banan og fylte opp med appelsinjuice til det ble dekka i blenderen. 

Kjappis

  • 15.02.2018, 17:19

Gledet meg siden mandag til f denne dagen oversttt. Det er min vaskeuke og alltid p de torsdagene blir det en snn vaske, pante, rydde og handle inn dag. Ble nesten akkurat ferdig og heldig som jeg er kom Daniel en tur innom for ta litt bilder av meg og redigere de. Han er for snill! Om en liten time skal jeg mte Sara, fr vi drar til Frogner for spise indisk med tidenes jentegjeng. Altfor lenge siden jeg har spist noe som helst indisk, kjenner jeg fr vann i munnen bare av skrive om det. Optimist som jeg er sitter jeg n og tenker at jeg har veldig god tid, men jeg ser det for meg nr jeg kommer til lpe rundt og miste trikken om 20 min, s for en gangs skyld skal jeg tenke better safe than sorry og fikse meg ferdig n. 

Ha en fin kveld dere ❤︎ 

1 r

  • 14.02.2018, 20:33

Nr man m bestille bord nesten to uker i forveien for ha mulighet til spise ute p de beste restaurantene p valentines i Oslo, da er min frste tanke at jeg heller kjper meg en plse p Narvesen enn utsette meg for det. Om du er en plse-elsker kan du helt sikkert ikke relatere, men poenget er ihvertfall at det er noe av det siste som frister haha. Daniel og jeg har faktisk 1 rs dag idag ogs. Cheesy, I know! Og shit som tiden flyr. Fles s rart tenke tilbake til august da vi satt og tenkte at denne dagen var s lenge til og n er vi her - weird. Vi valgte heller lage pasta hjemme og unng sitte tett i tett mellom kleine tinder dates og roser. Angrer ikke i det hele tatt, haha! 

Min dag har egentlig startet og sluttet med te. Te har blitt den nye kaffen for min del. Stress og nerver holder seg mye mer i sjakk uten det koffein misbruket som jeg hadde fr. S i formiddag fikk jeg catchet opp med en venninne, som virkelig var etterlengtet. Elsker kunne mtes etter man ikke har sett hverandre p en stund og sitte i tre timer uten at praten stopper et sekund. P ettermiddagen mtte jeg sklart Daniel. Vi har feiret dagen med gjre noe av det beste begge vet egentlig;  bare g rundt i byen med hvert vrt kamera, ta bilder av hverandre og alt annet. Oslo pleier vre fotogen av seg. 

Nr vi kom til mathallen dro vi innom Vinyl kaffebar og koste oss litt der med enn mer te og litt kjreste kliss. Sykt koselig sted!! 

Chai te er det beste!  ​

 ❤︎

Akkurat snn valentines skal vre, er det ikke? hihi 

Forventninger

  • 13.02.2018, 16:01

Grsdagen med jentene var s vellykket og hyggelig, men det tok hele formiddagen alene idag for komme meg til hektene igjen. S brtt fikk jeg n veldig drlig tid p dusje og fikse meg. Fjernet i tillegg shellac`en igr uten ta p ny. Noe jeg egentlig har lovet meg selv aldri gjre fordi jeg vet det ikke gr en dag uten at jeg har alt for drlig tid til ting jeg m rekke. Og hver gang ender jeg opp med utsette avtaler for rekke alle smting som det istedet. Jeg vet - luksusproblemer. 

Det verste med det er alle forventningene. De forventningene jeg vet ikke er der, men som allikevel er der for meg - i form av tanker. Tanker like reelle som alle andre tanker som faktisk er reelle. De tankene som forteller meg at alle andre har forventninger til meg p mter som de selv kanskje ikke noensinne har tenkt over. Komplisert hjerne, I know! 

Daniel kom nettopp til meg for spise litt fr vi drar til byen for henge med litt av familien hans som er p besk i Oslo noen dager. Koselig! Og n m vi bokstavelig talt lpe!! 

 

Jesus + sex + alkohol

  • 12.02.2018, 20:09

Alle har noe de tror p. Noe de holder fast ved. Jeg har som sikkert mange andre ftt erfare gang p gang at det ha seg selv, familie, kjreste eller venner som holdepunkt i livet ikke er bombesikkert. Familien skuffer. Dr. Venner forsvinner ut av livet. Mange kjrester gjr det samme. Personer du trodde du kunne si alt til. Personer du trodde aldri ville deg noe vondt. Da eller n. Og ikke minst meg selv. Kanskje den personen jeg stoler minst p til tider. Mennesker vil alltid vre mennesker. Vi er uperfekte og vil aldri bli feilfri. Det at vi bor i et av verdens rikeste land gjr vrt behov for ske noe som er strre enn oss selv nesten ikke-eksisterende. Materialismen er det vi byer oss under - bevisst eller ubevisst. Men hva skjer nr livet begynner storme og gi deg motgang. Nr firmaet gr konkurs? Nr du blir sykemeldt og m sette livet p pause? Er du helt overbevist om at du, bare du, har nok verdi i deg selv. At du er god nok bare ved puste.  

 At det krever mer tro ikke tro enn tro vil jeg si stemmer veldig bra. Nr du ser p iPhonen eller smarttelefonen din. Hvor kompleks den er. Alle er enige om at den ikke bare en dag helt plutselig dukket opp. Alle er enige om at det finnes en skaper bak denne avanserte teknologien. Dette er et av de beste eksemplene jeg vet. For nr jeg ser verden og hvor ekstremt nyaktig samspillet i naturen er. Bare se hvor perfekt et ye er sammensatt. Hvordan damekroppen er designet for kunne fde et nytt liv. Hele prosessen fra egget blir befrukta til et menneske blir fdt. For meg er dette nok til tro at vi som uperfekte mennesker aldri noensinne ville klart dette p egenhnd. Kun fordi vi er tilpasningsdyktige. 

Det jeg oftest fr kommentar p eller hrer andre si i forhold til leve et kristent liv er at det er synonymt med begrense livet. Du kan ikke drikke alkohol. Du kan ikke dra ut p byen. Du kan ikke ha sex fr du gifter deg. 

Av mine venner er jeg faktisk en av de f som velger ikke drikke alkohol i det hele tatt. Det er ingen i kirka som har fortalt meg dette. Det er ikke mamma og pappa som har valgt dette for meg. Det str ikke i bibelen at jeg eller noen andre m vre avholds. P tiden Jesus levde p jorda ble det drukket mye vin og ofte i stedet for vann nr de ikke hadde tilgang p rent vann. Grunnen til at jeg ikke drikker alkohol er rett og slett kun fordi jeg ikke har kontroll p hvor mye jeg drikker. Ofte velger jeg  ikke spise godteri ogs. Eller is. Rett og slett fordi kroppen min har en alt-eller-ingenting mte fungere p. Jeg ble bestevenn med alkoholen og mistet andre venner i prosessen. Ting jeg har gjort, sagt og som ikke kan endres p. Alle er forskjellige og ja, jeg skulle nske jeg kunne ha et moderat forhold til alkohol. Og om ikke for alltid, velger jeg i hvertfall akkurat n og drikke noe uten prosent kun for mitt eget og alle andre jeg har i livet mitt sitt beste. Dette er ogs grunnen til at jeg ikke har dratt ut p byen p en god stund. Jeg elsker danse, hy musikk og sene kvelder. Men i prosessen jeg har mttet g har det enkleste vrt skjerme meg og unng alt av lett tilgjengelig alkohol. 

Okei, til det alle egentlig lurer p. Jeg vet ikke med deg, men som regel i et forhold tenker eller hper man i hvertfall p at denne personen er den man kommer til ende opp med. Det er trygt og alt man vil er vre s nrt denne personen som mulig. Man stoler sklart p denne personen og da skulle vente med ha sex er en fjern og latterlig tanke. Det samme skjer ofte ogs fr man er i et forhold, men bare trenger noen. Og nr det da blir slutt eller man ikke henger lenger er dette ofte veldigveldig vanskelig takle. Minst for en av personene. Den personen du hadde nrmest av alle. Den personen som aldri skulle gjre deg noe vondt. Akkurat den personen blir kanskje akkurat den du unngr og blokker ut av livet. Men om det samme skjer med en venn eller venninne, at man mister kontakten, skjer jo ikke det samme. Tenk om man ikke trengte g igjennom den prosessen gang p gang. Og dere skjnner sikkert hvor jeg vil. Igjen kun for meg selv tok jeg for to r siden et standpunkt om  tro at mitt eget beste er vente med ha sex. Vente til jeg slipper utsette meg for usikkerheten, kroppspresset og det selvsentrerte fokuset. Vente til det ikke lenger handler om bare meg. Det er et av de vanskeligste valgene ta hver dag, men i lengden skuffer det ikke. 

Mitt valg om tro handler om at jeg er overbevist om at det m vre mer. Jeg har valgt tro at jeg ikke kun lever her p jorda for d. At det er mer enn g p skole, jobbe, f hus og bil og s d. Og det var det. Jeg har valgt tro at det finnes en Gud som har skapt verden. En Gud som er s mye strre enn vi har kapasitet til forst. En Gud som hrer bnner. Og det hpet er det eneste som kan fylle lengselen i meg etter noe mer. Jeg har ingenting tape. 

 

Grbein

  • 11.02.2018, 17:31

Etter jeg var i kirka idag tidlig dro jeg til Heimatt for mte en av mine beste venninner - Sara. Like optimistiske begge to trodde vi det var plass til oss. Vi glemte bare at sndager er den offisielle kaffedagen i Oslo s det var jo sklart stappa. S meg kjapt rundt utenfor og fant den lille kaffebaren Grbein rett bortenfor. Der var det faktisk superkoselig! Sara er ogs en av forloverne mine s vi fikk catchet opp om alt fra livet til kjoler. Elsker denne planleggingsprosessen frem mot bryllupet!!

hh snne lys som dette er s koselige og gjr s mye i et rom!

Daniel mtte oss etterhvert ogs. Han dukker som regel opp nr han blir sulten haha! S sndagstradisjonen tro mtte vi lage pannekaker. Favoritt! 

Beste Sara ❤︎

Hper alle har en fin sndag!!

 

brent pizza

  • 10.02.2018, 20:28

Skulle egentlig bli hjemme ikveld med jentene som kommer til oss, men i siste liten ble det for mye takle med en gjeng s jeg dro til Daniel og de for f slappet ordentlig av med han. Hater hvordan jeg kan vre s klar for henge, men brtt snur flelsene rundt det helt og da er det ikke noe annet gjre enn trekke meg tilbake og lytte til kroppen. I hvertfall til en hvis grad. Jeg kunne virkelig ikke hatt det bedre enn med girlsa jeg bor med. Men ass er det en ting jeg trenger og gleder meg veldig til ved flytte ut er det forutsigbarheten og kontrollen man har nr man ikke bor med venner. Jeg flytter sammen med Daniel n nr vi gifter oss i august s jeg nyter virkelig det siste halvret mitt p Grnland!! Samtidig som tiden ogs ikke kan g fortere. 

Vi bruker ofte den ferdige glutenfri pizzabunnen fra schr som er veldig god til koste typ 20kr. Det er to bunner i en pakke og. Om du har drlig tid eller bare er lat som oss anbefales den!! 

Vi satt ovnen p feil grader og greide brenne pizzaen da. Haha this day <3<3 Min frste reaksjon var selvflgelig ringe foodora bestille ny, men Daniel er den mest fornuftige av oss. Med litt ekstra rmmedressing fikk han overtalt meg til spise den allikevel. Tror vi aldri har en helt vanlig kveld uten at noe ikke gr etter planen, men jeg elsker det.  

Saturday much needed

  • 10.02.2018, 14:28

Etter vi lp rundt i byen i hele gr har jeg en veldig rolig lrdag formiddag med god samvittighet!! Lover dere bildene over ikke er s representative for hvor stressa stemningen var mellom Daniel og meg igr da vi mtte multitaske og ta bilder samtidig som vi var sultne, slitne og skulle rekke g fra Bogstadveien til Karl Johan p egentlig 5min. Haha, but we made it! S det er vel det viktigste I guess. Akkurat n sitter jeg godt plantet i sofaen med et glass Pepsi Max i den ene hnda og koser meg med finne kjoler til forloverne mine.

Lrdager as - the best!! 

 

Eneste mten bli frisk p

  • 08.02.2018, 22:21

Det er lrdag kveld. For en gangs skyld har du ingen planer. Du hrer med et par venninner om de ogs er ledige, men ingen av dem har mulighet til henge. Jeg tipper at mange kan kjenne seg igjen i dette scenarioet? Hvorfor klarer vi ikke i snne situasjoner bare lene oss tilbake, godta og glede oss til en rolig lrdag hjemme. Hva er forskjellen p vre alene onsdag kveld og lrdag kveld? Jeg har ingen forventninger til at du skal ha planer hver eneste kveld, og jeg er ganske sikker p at du ikke har det til meg eller andre. Reaksjonen til de fleste av mine venninner, inkludert meg selv er halvveis panikk etterfulgt av panisk sending av meldinger for finne noen vre sammen med. Uansett hvor sliten man egentlig er. Og hvor mye det frister legge seg vannrett i sofaen og bli liggende der. Nesten uansett hvem som svarer ja er det lykke, bare man slipper  vre alene. Hvor kommer disse forventningene fra? Jeg er ganske sikker p at jeg ikke trenger reise meg en gang fr jeg finner personen som er skyldig i sette de fleste av dem. 

Det jeg har ftt lre og erfare den siste tiden er at den eneste mten bli fri fra flelser som holder meg tilbake p er eksponere meg for dem. reise og faktisk kjpe sminken jeg har gtt tom for i byen istedenfor bestille p nett, tross alt stresset jeg vet kommer til  mte meg i det trange, overfylte lokalet. I det minste tror at jeg vet. Velge og ikke handle matvarene p kolonial, men i butikken. st i k sammen med andre, uansett hvor lang tid det tar og hvor tregt det mtte g.  dra p en middag uavhengig av om det plutselig er invitert fler enn jeg forventet. ta bussen midt i rushtiden istedenfor vente s lenge jeg kan til det er frre personer forholde seg til. Alle disse tingene vet jeg er bra for meg eksponere meg for sakte, men sikkert. Mer og mer. 

Idag visste jeg ganske tidlig at det ikke kom til vre noen hjemme et par timer p kvelden. Ja, hodet mitt fungerer faktisk snn at det stresser med ting som dette lenge fr det faktisk skjer. Dette endte sklart med at jeg stresset for finne noen som ikke hadde planer. Kom ikke s langt med det. Etter Daniel dro p fotballtrening endte det med at jeg stresset i vei nesten samtidig som han for dra til byen kjpe smting som egentlig kunne vente i frykt for bli sittende hjemme med altfor god tid til tenke. P veien til byen var det akkurat som jeg plutselig skjnte hva jeg holdt p med. Mitt fokus p skulle eksponere meg for mange mennesker igjen ble en falsk trygghet for unng nettopp  vre alene. Ikke alene sammen med andre mennesker, men alene sammen med meg selv. Dette ble motivasjonen for at nr jeg da fikk en melding rett etterp valgte jeg heller bruke de to timene helt alene. Og tiden fly jo. 

 

Om du tenkte dette er s meg n - heia deg! Har s troa p oss. Om man er i en prosess s betyr det at noe beveger seg i riktig retning uavhengig av varigheten p prosessen. 

meg mot meg

  • 06.02.2018, 18:35

Det er en evig tlmodighetsprve  pushe seg selv utenfor komfortsonen. pushe seg sakte men sikkert, litt og litt, nrmere mlet. Nrmere livet. Ingen kan ta den tidkrevende kampen for meg. For det tar tid, og jeg prver si til meg selv at det er helt greit og at det faktisk er den eneste veien. Ingen kan g de prosessene jeg er ndt til g for meg. Ingen kan egentlig gjre noe akkurat n. Uansett hvor mange rd, oppmuntringer og klemmer som blir tilbudt med god intensjon, men som ikke nr frem i samme innpakning. Uansett hvor mange som vil strekke ut en hjelpende hnd og bare vil vre der. Men alle vil snakke. Diskutere. Finne lsninger. Se fremover. Men s er det kanskje det da? Nok. At de bare er der - og venter. 

Ingen kan fjerne alt det som er vondt og skummelt for meg. Ingen vet egentlig hva som er vondt og skummelt, og jeg er ikke sikker p at jeg alltid vet det selv heller. Og langt mindre hvorfor. Jeg vet at jeg m ut av det liksom trygge som er alt annet enn trygt, men jeg vet ikke hvordan. Det er ingenting annet jeg vil, men jeg vet bare ikke hvordan.

Hvor er egentlig veien ut nr alt det du ikke vil vre, alle flelsene du ikke vil fle og alle tankene du ikke vil tenke kjemper for  styre deg mer en den delen av deg som vil ut. Nr du ikke vet hvilken vei som er ut, heller ikke hvordan du kommer deg ut. Nr du lper fra fengselet men ikke har nkkelen til hndjernene - hvor fri er du egentlig? Det er ikke lenger deg mot alle, men deg mot deg. Et utmattende kapplp mot noe som uansett hvor du sitter, gr, str eller lper tar deg igjen. Du lper mot deg selv og det er ingen vinnere.

Ikke idag

  • 05.02.2018, 18:35

Etter Daniel flyttet til Oslo i sommer og et halvt r med avstandsforhold endelig var ferdig har jeg liksom ikke hatt behov for dra ut eller vre med noen andre enn han. Ass det er sjukt hvordan man kan si at man aldri skal bli den personen som omtrent ikke mter andre mennesker enn hverandre, men s sitter man et halvt r etter det igjen i samme situasjon selv. Sikkert mange som kan kjenne seg igjen? Hper jeg haha! Jeg elsker jo egentlig lpe og trene generelt og han synes ogs det er gy s vi satt oss et ml om at nr jeg ble bedre og smertene i kroppen mindre skulle vi starte lett og begynne  dra mer p tur. Vi har kun gtt n ordentlig tur siden vi satt oss det mlet fr jul, for det er liksom alltid noe som kommer i veien. Egentlig er det jo alltid det fle vret Norge byr p p denne delen av ret. S siden Oslo har valgt og starte en mini-istid denne uka dryer vi turen vr nok en gang. Det eneste som fr meg ut av dra idag er at vi ikke har mer Pepsi Max. Prioriteringer haha! 

 

For mye folk

  • 03.02.2018, 18:39

Akkurat n ligger jeg under dyna og spiser tomatsuppe. Daniel ligger ved siden av meg og redigerer bilder mens han ser premier league. Alt jeg trenger etter en for kald lrdag ute i byen. Er alt for optimistisk nr jeg kler p meg og fryser alltid s mye at jeg ikke har flelser igjen i store deler av kroppen nr jeg kommer inn. Planen idag var egentlig at vi skulle f sett litt p klr nr vi frst var i byen sammen og hadde tid begge to. Men etter noen minutter i et par butikker i Karl Johan inns vi at vi feilbedmte hvor coole vi kom til vre med alle folkene. Ker uansett hvilken butikk du velger og folk stresser med livet som om den buksa de skal prve er det siste plagget de kjper fr de dr jo. 

Daniel er heldigvis ganske lik meg p akkurat det s vi tar alle sidegater og stikkveier vi kan ta for unng mennesker haha. Etter et par forsk p Zara og Urban med folk p alle kanter som dytta, stirret og presset seg frem trengte vi luft og mtte gi opp. Men det var en ganske stor seier for meg i seg selv og faktisk g i byen p en lrdag igjen. G i Karl Johan generelt. 

Om et par timer kommer det noen gode venner til oss og vi skal spise taco og bare kose oss. 

Hper dere nyter kvelden  ❤︎

Grenlands brudepar

  • 31.01.2018, 18:31

Takktakktakk for alle stttende og oppmuntrende meldinger etter forrige innlegg. Selvom jeg hadde noen tanker om hvordan respons jeg ville f er det utrolig hyggelig og inspirerende  hre at min story kan hjelpe andre. Veldig spennende hre deres stories om tidligere sykdom og veien ut og - wow!! Skjnner ogs godt at mange har forskjellige erfaringer i forhold til skulle dele s pent om egen helse, men jeg tenker at dette er grunnen til at vi trenger enn mer penhet rundt nettoppp temaer som angst. I lpet av livet vil faktisk nesten alle kjenne noen, vre sammen med noen eller f angst selv. Jeg tror penheten gjr det lettere kjenne igjen symptomer tidligere s man kan slippe og gjre som meg; grave seg dypere ned i angsten ved isolere seg i et r, fr man faktisk finner ut av at man ikke klarer komme seg tilbake til livet uten hjelp. Det er egentlig grunnen til at jeg velger dele og fortsette dele pent rundt det nr jeg str midt i situasjonen istedenfor dele etter jeg forhpentligvis har kommet meg p bena igjen. Det er virkelig en kamp, men en kamp verdt ta! Angst definerer deg ikke p noen som helst mte som person. 

 

Men jo! Tidligere i dag dro Daniel og jeg sammen med Andreas til Ekeberg for skyte noen bilder til en bryllups konkurranse som kjpesenteret Amfi Brotorvet har. Greia er at man melder seg p med et bilde ogs er det paret med flest likes p det bildet som blir Grenlands brudepar 2018 og vinner gaver fra senteret til 25 000 kr. Ganske morsom konkurranse! 

Dette bilde deltar vi med og man kan stemme frem til 17.februar s om du vil stemme p oss HER hadde det vrt veldig gy!! ❤︎ Bare klikk p linken og s bidrag og s klikker du liker i hyre hjrne p bilde. 

Levd i en lgn

  • 30.01.2018, 15:40

Latteren. Praten. Bunader. Flagg. Maten. Alle koser seg. Men uroen i kroppen er der. Jeg blir svimmel. Klump i magen. Fr ikke puste. Tror jeg blir syk. M ut. M hjem. 

Alle prvene tyder p ME, men jeg mtte henvises til flere leger for stille diagnosen. Alle prvene har vrt fine. Ingen skjnner hvorfor dette skjer med meg. Jeg skulle jo liksom ha alle forutsetninger til klare meg p alle omrder i livet. 

Jeg m bare hvile. Kroppen og hodet. Jeg kommer til bli drligere om jeg anstrenger meg for mye. Jeg er ikke anspent - jeg trenger bare hvile.  Jeg isolerer meg ikke - jeg trenger bare hvile. Jeg er ikke psykisk syk - jeg trenger bare hvile. Jeg er ikke redd for verden - jeg trenger bare hvile. 

Alle de ubesvarte sprsmlene som surrer rundt i hodet. Alle tankene om at denne sykdommen aldri kommer til ta slutt. Nr startet egentlig ting bli snn som dette. Nr begynte jeg ha konstante smerter i hele kroppen. Skjelvingene p hendene som aldri stopper. Dunkende hodepine. 

Skal kjpe inn til middag. Jeg mtte bare sminke meg litt fr jeg dro. Mtte bare finne noe ha p meg. Som tilfeldigvis tok to timer. 

Er jo ikke redd for ta trikken. Unngr det bare s mye som mulig fordi det er trangt, for mye mennesker - for nrt.  Tanken p at noen skal stirre p meg - for lenge. Stresset. Klumpen i magen. Uroen i kroppen akkurat som om noe flt skal skje. Flelsen av bli kvelt. 

Hvordan er formen din for tiden? . Jeg har det bra, m bare hvile er alltid svaret. Tankene om at jeg kommer til f smerter i kroppen om jeg pusher meg og blir med p ting. Ting jeg egentlig alltid har elsket og gledet meg til. Hvor likegyldig jeg har blitt til de samme tingene skremmer meg. Redselen for at jeg kommer til kjenne p influensaflelsen, bli liggende i senga hele dagen etter - i et mrkt rom - med repropper - og hangoverflelsen.

Det lukter l. Jeg og alle rundt meg synger med til sangene som dunker i spektrum. Ingen merker det som skjer inni meg. Hjertet dunker fortere, s fort at jeg tror noe farlig holder p skje. Hendene skjelver for mye til kunne knytte nevene sammen. Jeg fr ikke puste. Alt rundt meg gr i sakte film. Jeg m ut derifra. N dr jeg. Tusen tanker rundt i hodet fr jeg klarer puste dypt inn og ut og den slipper taket. 

Ingen ser det. Ingen vet noe.  

Det var ikke frste gang det skjedde, men for frste gang skjnte jeg hva som skjedde. 

Hvem er jeg?

  • 29.01.2018, 15:06

okei, dette hrtes veldig deep ut, but it`s not hahaha.. Tenkte rett og slett lage en litta guide med noen basics og fun facts om meg s dere kan bli litt bedre kjent med meg og hvem jeg er. S here it goes..

 

1. Har Bodd i Oslo i litt over 3 r n og trives s utrolig godt. Akkurat n bor jeg med to venninner som er som ekstra sstre for meg. Superheldig med dem!!

2. Er veldig glad i lage god mat. Mat generelt hehe. MEN Jeg har cliaki. Har hatt det siden jeg var 12 r og har egentlig blitt veldig vandt til hva jeg kan spise og ikke. Kommer til dele litt oppskrifter her s glutenfree inspo it is woho 

3. klisj alarm hehe. Jeg er forlovet med the love of my life og min beste venn - Daniel Aarsland, som ogs bor i Oslo. Han er fotograf s nesten alle bildene av meg er jeg s heldig at han tar og redigerer for meg. 

4. Er ekstremt rastls. Noe m skje til enhver tid og jeg har alltid tusen ideer p gang. Har derfor utrolig mange hobbyer som resulterer i at jeg aldri fr tid til bli ordentlig god i bare en av dem. Alt av musikk, mat, sminke, mote, gitar og tegning er ting jeg slapper av med og digger. Spennende se hvor denne bloggen ender. Gi meg gjerne tips til hva som helst av ting du vil lese om og se!!

5. ELSKER tatoveringer. Har syv til n og ingen planer om slutte. Man blir hekta for sure 

6. For tiden studerer jeg ikke og har heller ingen jobb fordi jeg har vrt mye syk det siste ret. Kommer til dele mer om dette snart. 

7. Er tidenes strste rydde og vaskefrik. Tuller ikke - er allergisk mot rot!! Om jeg ser noen mister en liten smule eller drypper vann fra et glass p gulvet fr jeg ikke ro i sjela fr jeg vet at det har blitt trket opp. 

8. Vil ikke si jeg hater lese, men har omtrent aldri lest en bok. Tror nok rastlsheten og min drlige konsentrasjon spiller mye inn p det. En morsom greie er at mitt andre r i Oslo studerte jeg markedsfringsledelse p BI. Leste ikke en eneste pensumbok og det endte med at pappa leste alle bkene mine og lrte meg opp (p telefon fra Porsgrunn). Tross alt besto jeg faktisk ret med ganske greie karakterer. Shoutout til pappa!! og takk Gud for klisterhjerne. 

9. Min background er at jeg vokste opp i den lille sommerbyen Brevik i Porsgrunn, med mamma, pappa, lillesster og storebroren min.

10. Det beste jeg vet er ha kontroll p alt rundt meg, samtidig som jeg er en veldig lite tilstedevrende person. Beste komboen.. Er hun som gr i sin egen verden og gr p alle. Ass folk m svinge unna fordi jeg som oftest bare gr rett frem uten tenke p at det faktisk finnes andre mennesker rundt meg, uavhengig om jeg gr med mobil i hnda eller ikke. Watch out haha

 

Ha en fin mandag alle!!

Om meg

  • 26.01.2018, 23:46

Heyyy - jeg er Aurora Christina Arnoldsen. En 22 r gammel livsnyter og drmmer, fdt og oppvokst i Porsgrunn, men har bodd i Oslo siden 2014. P bloggen deler jeg rlig om oppturer, nedturer og alt livet i byen har  by p. Keep up!!

// Alle bilder av meg er bde tatt og redigert av kjresten min, Daniel Aarsland. 

 

A

 

Kontakt: aurorachristinaaa@gmail.com 

Aurora Arnoldsen

Lever livet midt i Oslo by. Keep up!!

Search

Bloggdesign

Design og koding av KvDesign - www.kvdesign.no