hits

Aurora Arnoldsen

Eneste måten å bli frisk på

  • 08.02.2018, 22:21

Det er lørdag kveld. For en gangs skyld har du ingen planer. Du hører med et par venninner om de også er ledige, men ingen av dem har mulighet til å henge. Jeg tipper at mange kan kjenne seg igjen i dette scenarioet? Hvorfor klarer vi ikke i sånne situasjoner å bare lene oss tilbake, godta og glede oss til en rolig lørdag hjemme. Hva er forskjellen på å være alene onsdag kveld og lørdag kveld? Jeg har ingen forventninger til at du skal ha planer hver eneste kveld, og jeg er ganske sikker på at du ikke har det til meg eller andre. Reaksjonen til de fleste av mine venninner, inkludert meg selv er halvveis panikk etterfulgt av panisk sending av meldinger for å finne noen å være sammen med. Uansett hvor sliten man egentlig er. Og hvor mye det frister å legge seg vannrett i sofaen og bli liggende der. Nesten uansett hvem som svarer ja er det lykke, bare man slipper å være alene. Hvor kommer disse forventningene fra? Jeg er ganske sikker på at jeg ikke trenger å reise meg en gang før jeg finner personen som er skyldig i å sette de fleste av dem. 

Det jeg har fått lære og erfare den siste tiden er at den eneste måten å bli fri fra følelser som holder meg tilbake på er å eksponere meg for dem. Å reise og faktisk kjøpe sminken jeg har gått tom for i byen istedenfor å bestille på nett, tross alt stresset jeg vet kommer til å møte meg i det trange, overfylte lokalet. I det minste tror at jeg vet. Velge og ikke handle matvarene på kolonial, men i butikken. Å stå i kø sammen med andre, uansett hvor lang tid det tar og hvor tregt det måtte gå. Å dra på en middag uavhengig av om det plutselig er invitert fler enn jeg forventet. Å ta bussen midt i rushtiden istedenfor å vente så lenge jeg kan til det er færre personer å forholde seg til. Alle disse tingene vet jeg er bra for meg å eksponere meg for sakte, men sikkert. Mer og mer. 

Idag visste jeg ganske tidlig at det ikke kom til å være noen hjemme et par timer på kvelden. Ja, hodet mitt fungerer faktisk sånn at det stresser med ting som dette lenge før det faktisk skjer. Dette endte såklart med at jeg stresset for å finne noen som ikke hadde planer. Kom ikke så langt med det. Etter Daniel dro på fotballtrening endte det med at jeg stresset i vei nesten samtidig som han for å dra til byen å kjøpe småting som egentlig kunne vente i frykt for å bli sittende hjemme med altfor god tid til å tenke. På veien til byen var det akkurat som jeg plutselig skjønte hva jeg holdt på med. Mitt fokus på å skulle eksponere meg for mange mennesker igjen ble en falsk trygghet for å unngå nettopp å være alene. Ikke alene sammen med andre mennesker, men alene sammen med meg selv. Dette ble motivasjonen for at når jeg da fikk en melding rett etterpå valgte jeg heller å bruke de to timene helt alene. Og tiden fløy jo. 

 

Om du tenkte dette er så meg nå - heia deg! Har så troa på oss. Om man er i en prosess så betyr det at noe beveger seg i riktig retning uavhengig av varigheten på prosessen. 

Aurora Arnoldsen

Lever livet midt i Oslo by. Keep up!!

Search

Bloggdesign

Design og koding av KvDesign - www.kvdesign.no