hits

Aurora Arnoldsen

Levd i en lgn

  • 30.01.2018, 15:40

Latteren. Praten. Bunader. Flagg. Maten. Alle koser seg. Men uroen i kroppen er der. Jeg blir svimmel. Klump i magen. Fr ikke puste. Tror jeg blir syk. M ut. M hjem. 

Alle prvene tyder p ME, men jeg mtte henvises til flere leger for stille diagnosen. Alle prvene har vrt fine. Ingen skjnner hvorfor dette skjer med meg. Jeg skulle jo liksom ha alle forutsetninger til klare meg p alle omrder i livet. 

Jeg m bare hvile. Kroppen og hodet. Jeg kommer til bli drligere om jeg anstrenger meg for mye. Jeg er ikke anspent - jeg trenger bare hvile.  Jeg isolerer meg ikke - jeg trenger bare hvile. Jeg er ikke psykisk syk - jeg trenger bare hvile. Jeg er ikke redd for verden - jeg trenger bare hvile. 

Alle de ubesvarte sprsmlene som surrer rundt i hodet. Alle tankene om at denne sykdommen aldri kommer til ta slutt. Nr startet egentlig ting bli snn som dette. Nr begynte jeg ha konstante smerter i hele kroppen. Skjelvingene p hendene som aldri stopper. Dunkende hodepine. 

Skal kjpe inn til middag. Jeg mtte bare sminke meg litt fr jeg dro. Mtte bare finne noe ha p meg. Som tilfeldigvis tok to timer. 

Er jo ikke redd for ta trikken. Unngr det bare s mye som mulig fordi det er trangt, for mye mennesker - for nrt.  Tanken p at noen skal stirre p meg - for lenge. Stresset. Klumpen i magen. Uroen i kroppen akkurat som om noe flt skal skje. Flelsen av bli kvelt. 

Hvordan er formen din for tiden? . Jeg har det bra, m bare hvile er alltid svaret. Tankene om at jeg kommer til f smerter i kroppen om jeg pusher meg og blir med p ting. Ting jeg egentlig alltid har elsket og gledet meg til. Hvor likegyldig jeg har blitt til de samme tingene skremmer meg. Redselen for at jeg kommer til kjenne p influensaflelsen, bli liggende i senga hele dagen etter - i et mrkt rom - med repropper - og hangoverflelsen.

Det lukter l. Jeg og alle rundt meg synger med til sangene som dunker i spektrum. Ingen merker det som skjer inni meg. Hjertet dunker fortere, s fort at jeg tror noe farlig holder p skje. Hendene skjelver for mye til kunne knytte nevene sammen. Jeg fr ikke puste. Alt rundt meg gr i sakte film. Jeg m ut derifra. N dr jeg. Tusen tanker rundt i hodet fr jeg klarer puste dypt inn og ut og den slipper taket. 

Ingen ser det. Ingen vet noe.  

Det var ikke frste gang det skjedde, men for frste gang skjnte jeg hva som skjedde. 

Joachim Hovland Vik

30.01.2018 kl. 16:11
meget godt innlegg. veldig fint at du klarer sette ord og setninger p det du har av tanker og bekymringer, jeg synes selv at det er meget vanskelig, s det at du har klart deg, er for meg en trst p en mte. tusen takk for at du gjr det lettere for meg og helt sikkert andre

Aurora Arnoldsen

30.01.2018 kl. 18:53
Joachim Hovland Vik: Wow, setter s pris p hre dette. Takk!!!

Solvor H

30.01.2018 kl. 16:38
Beundrer ditt nydelige vesen, og det at du er s sterk deler pent med resten av verden. Tenker p deg, og ber for deg. Du er mer en god nok!!!

Aurora Arnoldsen

30.01.2018 kl. 18:53
Solvor H: <3 !!!

Lotte Flaty

30.01.2018 kl. 16:45
Har selv en nr venninne med ME. Er vondt se p at noen s gjerne vil, men ikke har makten til det.. heier p deg! <3

Aurora Arnoldsen

30.01.2018 kl. 19:04
Lotte Flaty: Har nok faktisk ikke ME som alle trodde, men det har vrt en angst der lenge som bare har vokst seg strre. Men innse og godta ting som de er akkurat n er jo frste steget for ta livet tilbake.
Men ass takk <3

Lotte Flaty

30.01.2018 kl. 19:07
s godt hre da! Gleder meg til flge bloggen din videre <3

Kristina G

01.02.2018 kl. 21:16
Du fr satt s bra ord p det, og slikt er ikke lett dele. Hper alt str bra til med deg Aurora! Blessings

Aurora Arnoldsen

02.02.2018 kl. 00:21
Kristina G: Virkelig s s koselig hre <3 Takk, Kristina!!
Aurora Arnoldsen

Lever livet midt i Oslo by. Keep up!!

Search

Bloggdesign

Design og koding av KvDesign - www.kvdesign.no