hits

Aurora Arnoldsen

Fjerne alt

  • 12.04.2018, 19:24

Kanskje denne nye luggen markerer starten på noe nytt. At mye har forandret seg siden dagen jeg skrev det siste innlegget. At de ekle følelsene som var så ekte sakte men sikkert forsvinner hver dag. At jeg har det så mye bedre med meg selv og rundt andre.

Skulle ønske noen fortalte meg for et år siden at å isolere seg ikke er løsningen på noe, men den mest sårbare situasjonen man kan sette seg selv i. Skulle ønske noen forklarte at å fjerne alt stress i livet ikke er synonymt med og fjerne alle mennesker fra livet. Heller ikke dem som tilsynelatende ikke forstår meg og heller ikke har noen intensjon om å prøve. Ingen andre kunne senke kravene jeg hadde og har til meg selv - fordi jeg ikke lot dem. Jeg skapte min egen realitet. En verden som egentlig ikke finnes. Mennesker som ikke finnes. Bombandert med løgntanker hver eneste dag, levde jeg tilslutt i dem som om de var sannheten. Og hva er egentlig angst da? Det virker som det har blitt den nye influensaen som er kommet for og bli. Kan vi ikke være de som snur den statistikken? De som senker kravene til oss selv og til de rundt oss.

Om du kommer inn på det studie du vil så er det sjukt gøy, men gjør du ikke det er det også helt greit. Om du ikke får eller om du får jobben du søkte på definerer det heller ikke dine evner og talenter. Kan vi ikke være de som heier på hverandre og påpeker alle de positive tingene vi egentlig tenker, men ikke tør å si. De som lever her og nå. Som ikke grubler over imorgen, neste uke og fremtiden. Som ikke grubler i det hele tatt. Jeg vet at å snu prestasjonssamfunnet vårt er alt annet enn en quick fix, men kanskje det er nok at jeg starter med meg. Og du med deg? Er det mulig at vi sitter i hver vår celle i et fangenskap av stress uten å se at døra står åpen. Det eneste vi må gjøre er å velge og gå ut derifra. Hver dag. Velge å nyte livet midt i en verden som gir oss alt annet enn fred. 

Bekreftelse

  • 05.03.2018, 11:10

De siste dagene har jeg blitt litt skremt av hvor mye sosiale medier faktisk får lov til å eie oss. De ulike plattformene trener oss opp til å bli mer og mer opptatt av meg selv og mine behov - og mindre interessert i menneskene rundt oss. Vi prioriterer kvalitetstid med venner, familie og kollegaer mindre enn noen gang - samtidig som vi sjeldnere skaper nye relasjoner. Ved bare et tastetrykk kan vi slutte å følge mennesker som ikke tilfredsstiller våre behov for å bli underholdt nok. Jeg er litt redd for at denne bruk-og-kast holdningen er noe vi hele tiden i større grad tar med oss i hverdagen. 

Når ble egentlig en like viktigere enn en klem? Når ble en kommentar like meningsfull som et kompliment sagt rett til noen? Når ble en melding eller chat like verdifull som en telefonsamtale eller en ekte samtale over en kaffekopp?

Hver gang antall følgere på Instagram øker og ennå fler likes popper inn, sender kroppen et signal til hjernen som utløser en liten dose dopamin. Det er det samme som skjer når vi spiser sjokolade - eller drikker alkohol. En kortvarig følelse av å være litt mer lykkelig. Konsekvensen dette kan og i stor grad har for oss hver dag er tankegangen om at bekreftelse er viktig. Det viktigste. Uten bekreftelse blir jo ikke det du gjør lagt merke til. Eller? 

Så lenge du har én annen person i livet ditt - uavhengig av om det er en kjæreste, venn, venninne eller kollega vil det alltid være noen som ser til deg og det du gjør i ulike settinger. Hva om alle startet og oppføre seg som det forbilde vi er? Hva om alle tok et bevisst valg om å bare bry seg litt mer om én annen person i livet sitt? Hva om alle tok et valg om å være et forbilde også når ingen andre mennesker kan se og bekrefte oss? Ubevisst eller ikke vil alt vi produserer og velger å være når vi er alene, forme oss og skape vaner som vi tar med i møte med andre. Vaner som ikke kommer av seg selv, men kun fra å bevisst gjør de samme valgene hver dag - over tid. Det vil alltid være noen som sammenligner seg med deg, selv om du ikke tror det eller er klar over det. Så da om du har minst et menneske i livet ditt er du faktisk et forbilde - en noen ser til - bare ved å være du. 

Jeg er tilbake

  • 25.02.2018, 21:02

Inspirert og klar for bylivet er alt annet enn den vemodige følelsen jeg hadde før vi gikk på bussen i Porsgrunn. Redd. Frykten for å ikke skulle takle turen. Tullet med Mamma idet jeg gikk ut av døra hjemme. At jeg gruet meg. Men jo, jeg gjorde det. Bussen. Frykten for å ikke ha noe å komme tilbake til i Oslo. For å ikke ha noe å fylle dagene med. Tusen løgntanker pulserende i hodet. Tusen reelle følelser i kroppen. Alt på likt. Skjelven. Svett. Med pulsen til en maratonløper, ikke en som akkurat har hatt maraton i browniesspising ti minutter før. (Alt eller ingenting, sa du? Haha for sure) Tusen reelle følelser som i det samme øyeblikket tok en helomvending. Rart hvordan følelsene leker seg. Uten noen som helst grunn, lurer kroppen min til å tro at stresset er for mye å takle. Blir så fort tilknyttet og glad i nye steder og omgivelser, som gjør meg redd for å dra tilbake til det jeg hadde før. Der jeg var. Glemmer så altfor fort.

Men nå selv på denne bussen stappfull av mennesker, tre rader unna Daniel, ved siden av en fremmed fant jeg brått ro. Rekker faktisk å glede meg litt. Være takknemlig for familien jeg har hatt og alltid vil ha i Porsgrunn. Familien jeg har fått i Oslo. Og han som sitter tre rader unna meg nå i samme buss, som om under er halvt år skal bli min helt egne familie.

Nutella cookies

  • 24.02.2018, 17:26

Må bare dele en oppskrift på drømmecookies med dere!! Asså disse blir seige som brownies og har nutellafyll inni. En kombo som ikke kan gå galt spør du meg, hihi. 

Til 16 mellomstore cookies: 

250 g mel (jeg brukte fint glutenfritt mel)

350 g brunt sukker

50 g kakao

0,5 ts natron

100 g smør

2 egg 

Nutella til fyllet 

Bland alt det tørre i en foodprosessor. Tilsett smør og lett piskede egg og kjør blandingen videre til det blir en fast deig. La deigen stå kjølig i minst 30 min, da blir det mye enklere å jobbe med den. Rull to og to små kuler, klem de flate mellom hendene og lag en «grop» i den ene som du fyller med nutella. Legg den andre over som et lokk. Ikke lag de for store, de eser mer ut i ovnen enn man tror. 

Stek cookies`ene i 10 min, midt i ovnen på 180 grader og avkjøl på rist. Ikke bli lurt av at de virker for myke når du tar de ut av ovnen for de stivner til og blir seige. 

De smaker ennå bedre enn de ser ut!!

Lilsis blir 20 år idag og selvom vi feiret hun forrige lørdag må vi ha litt bursdag ikveld og. Vi nordmenn feirer jo alt som kan feires, sant? Med nutella cookies, seige brownies med mye sjokolade og smågodt håper jeg hun blir fornøyd. Satser bare på at hun ikke leser dette før hun kommer hjem!

Softis i snøen på 10 min

  • 23.02.2018, 16:39

Fortsatt i feriemodus idag tidlig bestemte Daniel og jeg oss for å utforske mer av Bamble. Turvalget denne gangen falt på et gammelt militært utsiktspunkt i Langesund. Sola varmet faktisk så godt idag at det kunne vært påske, så vi pakket med en termos med kaffe og satset på at vi kom til å finne et sted vi kunne sitte og nyte været!

Den siste uka har jeg fått opp TINE sin softis i snøen oppskrift mange ganger på Instagram og Facebook. Sånne ting synes jeg er så gøy, så jeg måtte prøve den. Det ble faktisk kjempegodt og smakte akkurat som softis!! Den var i tillegg lett og ganske morsom å lage. 

Til to små porsjoner brukte jeg: 

2 dl kremfløte, 1 dl helmelk, 1 ts vaniljesukker, 5 ts sukker og 5 ss salt. 

1. Ha saltet i en frysepose med sirka 2 liter snø. 

2. Ha fløten, melken, sukkeret og vaniljesukkeret i en annen pose. Blås inn luft i posen og knyt den godt igjen. Den skal blåses opp sånn at rundt halvparten av posen er fyllt med luft. 

3. Putt den lukkede posen med fløte i posen med salt og snø. Knyt denne igjen også, så fløteposen sitter godt fast. 

4. Rist posen i sirka 10 minutter eller til isen får den konsistensen du vil ha. 

Så det ikke godt ut? ❤︎

Bildedryss: utsikten

  • 21.02.2018, 17:50

Misforstå meg rett, jeg elsker tilgjengeligheten jeg har til alt i Oslo. Men hvis det er en ting jeg liker ennå bedre enn byen så må det være å komme seg ut i ordentlig skog. Trenger virkelig jevnlig påfyll av natur for å også kunne nyte alle godene i byen fullt ut merker jeg. Trærne. Den friske luften. Nesten ingen andre mennesker, og de få du møter bare koser seg og slapper av. Og ikke minst, stillhet i en helt annen klasse enn du får noen andre steder. Storebroren min, Adrian er også hjemme i ferien. Han, Daniel og jeg pakket med oss kaffe, kamera og kjeks før vi tok turen til nærmeste utsiktspunkt. At vi ikke gjør det oftere! 

Alltid kledd for tur vi ja, hehe

finne balansen

  • 20.02.2018, 20:01

Har merket de siste dagene at ferie virkelig er en luksus jeg aktivt må velge å ta. Selv nå når jeg har reist hjem for å ha en uke ferie fra alt, fylles dagene opp uten at jeg engang tenker over det. Å prioritere og slappe av er noe av det jeg er dårligst på. Sitte stille i over 15min skjer faktisk normalt ikke på en vanlig hverdag for meg. Uansett om jeg beveger meg på utsiden av husets fire vegger den dagen, eller ikke. Meg og Daniel hadde planlagt en rolig dag idag, hvor vi egentlig kun skulle ut å ta noen bilder. Helt til vi kom på at Bjørklund har tilbud på den billigste av to ringer når man kjøper gifteringer. Så vi slo sammen bilder, tur og gikk til senteret som ligger litt under en halv time unna, om man går. Det er veldig deilig å kjenne at jeg av og til kan presse meg og mestre ting som jeg på forhånd hadde trodd at kroppen ikke skulle orke. Noen dager er det å presse meg overkommelig. Andre dager klarer jeg det akkurat. Kun fordi jeg utsetter avtalene mine når jeg «ikke er klar til å gå». Den egentlige grunnen til at jeg drar ut tiden er for å klare og stresse ned og forberede meg på det jeg skal. Ofte uten å skjønne selv at det er derfor, før senere. Og noen ganger orker jeg ikke noe som helst og klarer heller ikke å presse meg eller prøve å tenke at det kommer til å gå fint. Og det er også helt greit. Selv om den lille turen idag ikke var så anstrengende i seg selv, var bare det å dra til byen og omgås masse forskjellige mennesker nok. Nok til å ikke ha sjangs til å gjøre noe som helst annet enn å dra hjem etterpå. Den vanskelige balansen mellom hvor mye jeg skal presse meg uten å gå for store steg av gangen, lærer jeg mer og mer av hver dag. De små stegene er de jeg forhåpentligvis kan få se tilbake på senere og se hvordan de utgjorde tusen brikker i et puslespill som ble helt tilslutt. 

Nå fikk jeg endelig skiftet til joggisen, satt meg i sofaen og skal ingenting annet enn å ligge her resten av kvelden. (Ihvertfall i 15min til, haha) 

Ikke alene

  • 19.02.2018, 16:54

Med gjevne mellomrom får jeg plutselig en sånn wow jeg er så takknemlig for alt åpenbaring, om jeg kan kalle det det? Å vite at jeg kan reise hjem til mamma og pappa når som helst. Uansett. At de alltid støtter meg, om det så er med ord eller med penger. Uansett. Jeg har aldri måttet gå å lure på om de elsker meg. Uansett hva jeg har gjort mot meg selv, mot andre eller mot dem. Å vite at de backer og heier på meg er så trygt og virkelig et privilege jeg håper jeg aldri tar for gitt. Jeg har en kjæreste som jeg skal få ha det gøy med resten av livet. Jeg har for første gang erfart hva det vil si å elske en annen person og å selv bli elsket. For første gang har jeg skjønt at å elske ikke er en fin saying, men en handling. En handling du velger å leve opp til hver dag. Å sette hans behov og ønsker foran mine egne. De dagene det ikke er noe annet jeg vil, men også når det eneste jeg vil er å få viljen min. Som for såvidt er veldig ofte. Det er det vanskeligste og det fineste av alt. Og han er like blessed med en stor gjeng hjemme som backer og stiller opp, alltid. For han og for oss. 

Jeg har venner som ikke etter nesten et år med null initiativ fra min side har gitt meg opp. Kanskje ennå mer enn før har de tatt kontakt og tilbudt å henge. Bare for å prate eller bare for å kunne være. Uten å si noe som helst. Venner som har invitert gang på gang, selvom de vet at jeg har vært for dårlig til å komme. 

For et år siden var jeg overbevist om at å skyve alle unna var veien ut. Eneste måten kroppen og hodet fikk hvile. Jeg så det ikke da, men alle disse menneskene er grunnen til at jeg nå er på en vei mot å bli helt frisk. Jeg hadde aldri klart det alene og kommer heller aldri til å klare meg uten dem. 

Brevik: bildedryss

  • 18.02.2018, 19:00

Havet. Tåka. Roen i byen. myke bukser. En kjæreste som leker seg med kamera - og nailer det. Sola som såvidt kommer frem mellom skyene i den kalde vinterlufta. Evig forbruk av Pepsi Max. Familetid. Nyyter disse dagene hjemme! 

2.plass

  • 18.02.2018, 13:55

Heii. Akkurat nå sitter jeg i den gamle senga mi, hjemme hos mamma og pappa i Brevik. Vifta på Daniel`s Mac og lyden av mamma som forbereder pinnekjøtt nede på kjøkkenet er det eneste jeg hører akkurat nå. Kan ikke si jeg savner trikkelydene, bilene og menneskene som til enhver tid høres på utsiden av leiligheten vår på Grønland. Igår ble en veldig hektisk dag med kåringen av Grenlands brudepar på formiddagen. Vi møtte opp veldig spente og egentlig ganske kleine og regnet kanskje ikke med at det gikk hele veien, for vi har fått litt oppdateringer underveis i konkurransen. Vi endte på en andre plass og fikk blomster og et gavekort på senteret, som også kommer veldig godt med. Bare veldig deilig å være ferdig med hele denne sende meldinger og sanke stemmer prosessen. Tusen takk til alle som tok seg tid til å stemme på oss ❤︎

Lil sis blir 20 neste lørdag, så igår feiret vi hun med mye av familien og slekta. Super koselig! 

FIN 

❤︎

Stakkars deg

  • 16.02.2018, 09:40

På vei hjem igår var jeg om mulig ennå mer andpusten og stressa enn jeg pleier å være alene i mørket. Kroppen var i forsvarsmodus og hver eneste bevegelse føltes som om noe ille kunne skje når som helst. Hvor som helst. Jeg hoppet en meter til venstre da jeg gikk over gangfeltet på Frogner for en bil kom fra motsatt side, ennå den bremsa ned lenge før fotgjengerfeltet. Og stakkars deg som bare var kald og skulle hjem da du kom bak meg og passerte litt for brått, og jeg hyler som om du holder på å overfalle meg. Du som gikk bak meg når jeg liksom snakket i telefonen med meg selv. Jeg lurer på om du skjønte hva som skjedde på innsiden av meg akkurat da, for du smilte. Eller om jeg bare er gal. Triggeren var at jeg visste at ingen ventet på meg hjemme igår, den tanken var nok til at kroppen min gikk i panikk- og angrepsmodus lenge før jeg kunne skimte leiligheten. Tankene om, og følelsene rundt å ikke bare være alene med mitt eget hode men faktisk alene. Alene hjemme. 

Jeg sovnet tilslutt i firetiden med alle lys på og alle dører som kunne stå åpne, åpne. Kroppen sliter litt med å komme igang nå kjenner jeg. Senere idag reiser jeg og Daniel til Porsgrunn for å henge med familien min hele vinterferien. Etterlengtet kvalitetstid og avkobling for begge. Mamma er den flinkeste på å fikse for oss også, og skjemmer oss bort med alt vi trenger og vil ha å spise. Så åh, at det blir deilig med en lang ferie hjemme er tidenes underdrivelse. Vi har forresten fått beskjed om at vi er blandt topp 3 i konkurransen om å bli Grenlands brudepar. De tre parene med mest stemmer må møte på AMFI nå på lørdag hvor vinneren kåres. Om du vil hjelpe oss og ikke har likt bilde vårt ennå, kan du fortsatt gjøre det HER. Direkte linken funket ikke så du må scrolle ned til vårt bilde og klikke liker i høyre hjørne når du har klikket deg inn på det. Hver stemme teller fant vi fort ut, så utrolig koselig med alle som har stemt på oss!

Prosjektet mitt nå er å bruke opp så mye som mulig av maten min før vi drar. Og jeg må komme igang med pakkingen da, som vel egentlig er det mest tidkrevende av alt. But first - smoothie 🖤

Okei, til å bare ta det jeg hadde liggende ble denne veldig god!! Brukte kun 1/2 dl frosne blåbær og 1/2 banan og fylte opp med appelsinjuice til det ble dekka i blenderen. 

Kjappis

  • 15.02.2018, 17:19

Gledet meg siden mandag til å få denne dagen overstått. Det er min vaskeuke og alltid på de torsdagene blir det en sånn vaske, pante, rydde og handle inn dag. Ble nesten akkurat ferdig og heldig som jeg er kom Daniel en tur innom for å ta litt bilder av meg og redigere de. Han er for snill! Om en liten time skal jeg møte Sara, før vi drar til Frogner for å spise indisk med tidenes jentegjeng. Altfor lenge siden jeg har spist noe som helst indisk, kjenner jeg får vann i munnen bare av å skrive om det. Optimist som jeg er sitter jeg nå og tenker at jeg har veldig god tid, men jeg ser det for meg når jeg kommer til å løpe rundt og miste trikken om 20 min, så for en gangs skyld skal jeg tenke better safe than sorry og fikse meg ferdig nå. 

Ha en fin kveld dere ❤︎ 

1 år

  • 14.02.2018, 20:33

Når man må bestille bord nesten to uker i forveien for å ha mulighet til å spise ute på de beste restaurantene på valentines i Oslo, da er min første tanke at jeg heller kjøper meg en pølse på Narvesen enn å utsette meg for det. Om du er en pølse-elsker kan du helt sikkert ikke relatere, men poenget er ihvertfall at det er noe av det siste som frister haha. Daniel og jeg har faktisk 1 års dag idag også. Cheesy, I know! Og shit som tiden flyr. Føles så rart å tenke tilbake til august da vi satt og tenkte at denne dagen var så lenge til og nå er vi her - weird. Vi valgte heller å lage pasta hjemme og unngå å sitte tett i tett mellom kleine tinder dates og roser. Angrer ikke i det hele tatt, haha! 

Min dag har egentlig startet og sluttet med te. Te har blitt den nye kaffen for min del. Stress og nerver holder seg mye mer i sjakk uten det koffein misbruket som jeg hadde før. Så i formiddag fikk jeg catchet opp med en venninne, som virkelig var etterlengtet. Elsker å kunne møtes etter man ikke har sett hverandre på en stund og sitte i tre timer uten at praten stopper et sekund. På ettermiddagen møtte jeg såklart Daniel. Vi har feiret dagen med å gjøre noe av det beste begge vet egentlig; å bare gå rundt i byen med hvert vårt kamera, ta bilder av hverandre og alt annet. Oslo pleier å være fotogen av seg. 

Når vi kom til mathallen dro vi innom Vinyl kaffebar og koste oss litt der med ennå mer te og litt kjæreste kliss. Sykt koselig sted!! 

Chai te er det beste!  ​

 ❤︎

Akkurat sånn valentines skal være, er det ikke? hihi 

Forventninger 

  • 13.02.2018, 16:01

Gårsdagen med jentene var så vellykket og hyggelig, men det tok hele formiddagen alene idag for å komme meg til hektene igjen. Så brått fikk jeg nå veldig dårlig tid på å dusje og fikse meg. Fjernet i tillegg shellac`en igår uten å ta på ny. Noe jeg egentlig har lovet meg selv å aldri gjøre fordi jeg vet det ikke går en dag uten at jeg har alt for dårlig tid til ting jeg må rekke. Og hver gang ender jeg opp med å utsette avtaler for å rekke alle småting som det istedet. Jeg vet - luksusproblemer. 

Det verste med det er alle forventningene. De forventningene jeg vet ikke er der, men som allikevel er der for meg - i form av tanker. Tanker like reelle som alle andre tanker som faktisk er reelle. De tankene som forteller meg at alle andre har forventninger til meg på måter som de selv kanskje ikke noensinne har tenkt over. Komplisert hjerne, I know! 

Daniel kom nettopp til meg for å spise litt før vi drar til byen for å henge med litt av familien hans som er på besøk i Oslo noen dager. Koselig! Og nå må vi bokstavelig talt løpe!! 

 

Jesus + sex + alkohol

  • 12.02.2018, 20:09

Alle har noe de tror på. Noe de holder fast ved. Jeg har som sikkert mange andre fått erfare gang på gang at det å ha seg selv, familie, kjæreste eller venner som holdepunkt i livet ikke er bombesikkert. Familien skuffer. Dør. Venner forsvinner ut av livet. Mange kjærester gjør det samme. Personer du trodde du kunne si alt til. Personer du trodde aldri ville deg noe vondt. Da eller nå. Og ikke minst meg selv. Kanskje den personen jeg stoler minst på til tider. Mennesker vil alltid være mennesker. Vi er uperfekte og vil aldri bli feilfri. Det at vi bor i et av verdens rikeste land gjør vårt behov for å søke noe som er større enn oss selv nesten ikke-eksisterende. Materialismen er det vi bøyer oss under - bevisst eller ubevisst. Men hva skjer når livet begynner å storme og gi deg motgang. Når firmaet går konkurs? Når du blir sykemeldt og må sette livet på pause? Er du helt overbevist om at du, bare du, har nok verdi i deg selv. At du er god nok bare ved å puste.  

 At det krever mer tro å ikke tro enn å tro vil jeg si stemmer veldig bra. Når du ser på iPhonen eller smarttelefonen din. Hvor kompleks den er. Alle er enige om at den ikke bare en dag helt plutselig dukket opp. Alle er enige om at det finnes en skaper bak denne avanserte teknologien. Dette er et av de beste eksemplene jeg vet. For når jeg ser verden og hvor ekstremt nøyaktig samspillet i naturen er. Bare å se hvor perfekt et øye er sammensatt. Hvordan damekroppen er designet for å kunne føde et nytt liv. Hele prosessen fra egget blir befrukta til et menneske blir født. For meg er dette nok til å tro at vi som uperfekte mennesker aldri noensinne ville klart dette på egenhånd. Kun fordi vi er tilpasningsdyktige. 

Det jeg oftest får kommentar på eller hører andre si i forhold til å leve et kristent liv er at det er synonymt med å begrense livet. Du kan ikke drikke alkohol. Du kan ikke dra ut på byen. Du kan ikke ha sex før du gifter deg. 

Av mine venner er jeg faktisk en av de få som velger å ikke drikke alkohol i det hele tatt. Det er ingen i kirka som har fortalt meg dette. Det er ikke mamma og pappa som har valgt dette for meg. Det står ikke i bibelen at jeg eller noen andre være avholds. På tiden Jesus levde på jorda ble det drukket mye vin og ofte i stedet for vann når de ikke hadde tilgang på rent vann. Grunnen til at jeg ikke drikker alkohol er rett og slett kun fordi jeg ikke har kontroll på hvor mye jeg drikker. Ofte velger jeg å ikke spise godteri også. Eller is. Rett og slett fordi kroppen min har en alt-eller-ingenting måte å fungere på. Jeg ble bestevenn med alkoholen og mistet andre venner i prosessen. Ting jeg har gjort, sagt og som ikke kan endres på. Alle er forskjellige og ja, jeg skulle ønske jeg kunne ha et moderat forhold til alkohol. Og om ikke for alltid, velger jeg i hvertfall akkurat nå og drikke noe uten prosent kun for mitt eget og alle andre jeg har i livet mitt sitt beste. Dette er også grunnen til at jeg ikke har dratt ut på byen på en god stund. Jeg elsker å danse, høy musikk og sene kvelder. Men i prosessen jeg har måttet gå har det enkleste vært å skjerme meg og unngå alt av lett tilgjengelig alkohol. 

Okei, til det alle egentlig lurer på. Jeg vet ikke med deg, men som regel i et forhold tenker eller håper man i hvertfall på at denne personen er den man kommer til å «ende opp med». Det er trygt og alt man vil er å være så nært denne personen som mulig. Man stoler såklart på denne personen og å da skulle vente med å ha sex er en fjern og latterlig tanke. Det samme skjer ofte også før man er i et forhold, men «bare trenger noen». Og når det da blir slutt eller man ikke henger lenger er dette ofte veldigveldig vanskelig å takle. Minst for en av personene. Den personen du hadde nærmest av alle. Den personen som aldri skulle gjøre deg noe vondt. Akkurat den personen blir kanskje akkurat den du unngår og blokker ut av livet. Men om det samme skjer med en venn eller venninne, at man mister kontakten, skjer jo ikke det samme. Tenk om man ikke trengte å gå igjennom den prosessen gang på gang. Og dere skjønner sikkert hvor jeg vil. Igjen kun for meg selv tok jeg for to år siden et standpunkt om å tro at mitt eget beste er å vente med å ha sex. Vente til jeg slipper å utsette meg for usikkerheten, kroppspresset og det selvsentrerte fokuset. Vente til det ikke lenger handler om bare meg. Det er et av de vanskeligste valgene å ta hver dag, men i lengden skuffer det ikke. 

Mitt valg om å tro handler om at jeg er overbevist om at det må være mer. Jeg har valgt å tro at jeg ikke kun lever her på jorda for å dø. At det er mer enn å gå på skole, jobbe, få hus og bil og så dø. Og det var det. Jeg har valgt å tro at det finnes en Gud som har skapt verden. En Gud som er så mye større enn vi har kapasitet til å forstå. En Gud som hører bønner. Og det håpet er det eneste som kan fylle lengselen i meg etter noe mer. Jeg har ingenting å tape. 

 

Aurora Arnoldsen

Lever livet midt i Oslo by. Keep up!!

Search

Bloggdesign

Design og koding av KvDesign - www.kvdesign.no