hits

Aurora Arnoldsen

Innsiden av utsiden

  • 03.05.2018, 16:03

Alt dette regnet gir meg bare enn mer tid til tenke. Enn mer tid til drmme meg bort og nske at mye s annerledes ut. Mest av alt at mye ikke bare s annerledes ut, men faktisk var det. Jeg skulle nske jeg trte ta solbrillene av. P de dagene med sol, men mest av alt p de dagene med regn.

Jeg har lyst til holde utfordringene ekte, men ogs seirene. Jeg har lyst til vre hun som stolt sier at jeg gikk en mil igr. Men jeg vil ogs vre hun som med hode hevet like hyt kan fortelle at p samme tur mtte jeg sette fra meg handlekurven med varer og bare g nr det ble for trangt og for mye stress p butikken. 

Tenk om alle sendte den frste snappen de tok. Tro det eller ei men nr Daniel og jeg ble kjent brukte jeg en halvtime p sende en selfie. EN HALVTIME. Vet ikke om jeg skal le eller grte. Denne fasaden as. Den vi alle har, men de frreste vil erkjenne. Jeg blir s sint p meg selv fordi jeg lar det g s langt. Alltid. At det bilde alle har av meg eller som jeg ihvertfall tror p at alle har, hindrer meg i slippe folk helt inn. Jeg blir sint p meg selv, men frst og fremst lei meg fordi jeg vet vi er fler.

2 o’clock brekkie

  • 01.05.2018, 14:29

Vknet opp rundt 11 til lyden av regndrper mot vinduene p soverommet. Snne dager er motivasjonen min som sikkert mange andre sin lik null til komme meg opp og gjre noe fornuftig. Rett etterp fikk jeg melding fra Daniel om at jeg bare kunne dusje, fikse meg og s komme p pannekakefrokost hos han. Fremtiden ser veldig lys ut med andre ord. Jeg er s heldig!!

Glutenfri seff

Fler enn oss som nyter fridagen? 🖤

All in

  • 30.04.2018, 21:51

Vet ikke hvorfor jeg i det hele tatt fortsetter skrive og dele, men det er noe med det. Noe som gjr at jeg ikke vil slutte. I alle r har skole, lesing og skriving vrt det verste. Har alltid ftt hre at jeg var flink til mye, men at det ikke var min greie bare. Ikke det teoretiske. Men hvem kan egentlig fortelle deg hva som er din greie? Det jeg hatet ble plutselig mitt fristed og den mest befriende mten og kvitte seg med flelser p. 

Jeg tenker alt for mye. Alltid. Kanskje noe av det jeg tenker mest p for tiden er hva jeg skal gjre med livet. De rene vi har ftt her p jorda. Hva jeg skal bli. Nr vet man at man har funnet det man vil jobbe med? Det yrket som man trives i. Forholdet mitt til alle valgmulighetene som finnes er s ambivalent. Noe av det jeg frykter mest er aldri f leve ut det potensiale jeg har ftt. Og heller aldri f benytte de talentene som jeg ble gitt for inspirere og kanskje kunne hjelpe andre. 

Alt er s lett tilgjengelig. Studier. Jobb. Reise. Eller bare flytte. S lett tilgjengelig at det fles s fjernt og umulig. 

Det mest attraktive jeg vet er jo egentlig nr noen velger g all in i noe. Uansett hva det mtte vre. Men for greie det jeg aldri har greid fr vet jeg at jeg m gjre noe jeg aldri har gjort. Det gjr det ogs til noe av det skumleste. 

Kjenner du deg igjen? 

Fjerne alt

  • 12.04.2018, 19:24

Kanskje denne nye luggen markerer starten p noe nytt. At mye har forandret seg siden dagen jeg skrev det siste innlegget. At de ekle flelsene som var s ekte sakte men sikkert forsvinner hver dag. At jeg har det s mye bedre med meg selv og rundt andre.

Skulle nske noen fortalte meg for et r siden at isolere seg ikke er lsningen p noe, men den mest srbare situasjonen man kan sette seg selv i. Skulle nske noen forklarte at fjerne alt stress i livet ikke er synonymt med og fjerne alle mennesker fra livet. Heller ikke dem som tilsynelatende ikke forstr meg og heller ikke har noen intensjon om prve. Ingen andre kunne senke kravene jeg hadde og har til meg selv - fordi jeg ikke lot dem. Jeg skapte min egen realitet. En verden som egentlig ikke finnes. Mennesker som ikke finnes. Bombandert med lgntanker hver eneste dag, levde jeg tilslutt i dem som om de var sannheten. Og hva er egentlig angst da? Det virker som det har blitt den nye influensaen som er kommet for og bli. Kan vi ikke vre de som snur den statistikken? De som senker kravene til oss selv og til de rundt oss.

Om du kommer inn p det studie du vil s er det sjukt gy, men gjr du ikke det er det ogs helt greit. Om du ikke fr eller om du fr jobben du skte p definerer det heller ikke dine evner og talenter. Kan vi ikke vre de som heier p hverandre og ppeker alle de positive tingene vi egentlig tenker, men ikke tr si. De som lever her og n. Som ikke grubler over imorgen, neste uke og fremtiden. Som ikke grubler i det hele tatt. Jeg vet at snu prestasjonssamfunnet vrt er alt annet enn en quick fix, men kanskje det er nok at jeg starter med meg. Og du med deg? Er det mulig at vi sitter i hver vr celle i et fangenskap av stress uten se at dra str pen. Det eneste vi m gjre er velge og g ut derifra. Hver dag. Velge nyte livet midt i en verden som gir oss alt annet enn fred. 

Bekreftelse

  • 05.03.2018, 11:10

De siste dagene har jeg blitt litt skremt av hvor mye sosiale medier faktisk fr lov til  eie oss. De ulike plattformene trener oss opp til bli mer og mer opptatt av meg selv og mine behov - og mindre interessert i menneskene rundt oss. Vi prioriterer kvalitetstid med venner, familie og kollegaer mindre enn noen gang - samtidig som vi sjeldnere skaper nye relasjoner. Ved bare et tastetrykk kan vi slutte flge mennesker som ikke tilfredsstiller vre behov for bli underholdt nok. Jeg er litt redd for at denne bruk-og-kast holdningen er noe vi hele tiden i strre grad tar med oss i hverdagen. 

Nr ble egentlig en like viktigere enn en klem? Nr ble en kommentar like meningsfull som et kompliment sagt rett til noen? Nr ble en melding eller chat like verdifull som en telefonsamtale eller en ekte samtale over en kaffekopp?

Hver gang antall flgere p Instagram ker og enn fler likes popper inn, sender kroppen et signal til hjernen som utlser en liten dose dopamin. Det er det samme som skjer nr vi spiser sjokolade - eller drikker alkohol. En kortvarig flelse av vre litt mer lykkelig. Konsekvensen dette kan og i stor grad har for oss hver dag er tankegangen om at bekreftelse er viktig. Det viktigste. Uten bekreftelse blir jo ikke det du gjr lagt merke til. Eller? 

S lenge du har n annen person i livet ditt - uavhengig av om det er en kjreste, venn, venninne eller kollega vil det alltid vre noen som ser til deg og det du gjr i ulike settinger. Hva om alle startet og oppfre seg som det forbilde vi er? Hva om alle tok et bevisst valg om bare bry seg litt mer om n annen person i livet sitt? Hva om alle tok et valg om vre et forbilde ogs nr ingen andre mennesker kan se og bekrefte oss? Ubevisst eller ikke vil alt vi produserer og velger vre nr vi er alene, forme oss og skape vaner som vi tar med i mte med andre. Vaner som ikke kommer av seg selv, men kun fra bevisst gjr de samme valgene hver dag - over tid. Det vil alltid vre noen som sammenligner seg med deg, selv om du ikke tror det eller er klar over det. S da om du har minst et menneske i livet ditt er du faktisk et forbilde - en noen ser til - bare ved vre du. 

Jeg er tilbake

  • 25.02.2018, 21:02

Inspirert og klar for bylivet er alt annet enn den vemodige flelsen jeg hadde fr vi gikk p bussen i Porsgrunn. Redd. Frykten for ikke skulle takle turen. Tullet med Mamma idet jeg gikk ut av dra hjemme. At jeg gruet meg. Men jo, jeg gjorde det. Bussen. Frykten for ikke ha noe komme tilbake til i Oslo. For ikke ha noe fylle dagene med. Tusen lgntanker pulserende i hodet. Tusen reelle flelser i kroppen. Alt p likt. Skjelven. Svett. Med pulsen til en maratonlper, ikke en som akkurat har hatt maraton i browniesspising ti minutter fr. (Alt eller ingenting, sa du? Haha for sure) Tusen reelle flelser som i det samme yeblikket tok en helomvending. Rart hvordan flelsene leker seg. Uten noen som helst grunn, lurer kroppen min til tro at stresset er for mye takle. Blir s fort tilknyttet og glad i nye steder og omgivelser, som gjr meg redd for dra tilbake til det jeg hadde fr. Der jeg var. Glemmer s altfor fort.

Men n selv p denne bussen stappfull av mennesker, tre rader unna Daniel, ved siden av en fremmed fant jeg brtt ro. Rekker faktisk glede meg litt. Vre takknemlig for familien jeg har hatt og alltid vil ha i Porsgrunn. Familien jeg har ftt i Oslo. Og han som sitter tre rader unna meg n i samme buss, som om under er halvt r skal bli min helt egne familie.

Nutella cookies

  • 24.02.2018, 17:26

M bare dele en oppskrift p drmmecookies med dere!! Ass disse blir seige som brownies og har nutellafyll inni. En kombo som ikke kan g galt spr du meg, hihi. 

Til 16 mellomstore cookies: 

250 g mel (jeg brukte fint glutenfritt mel)

350 g brunt sukker

50 g kakao

0,5 ts natron

100 g smr

2 egg 

Nutella til fyllet 

Bland alt det trre i en foodprosessor. Tilsett smr og lett piskede egg og kjr blandingen videre til det blir en fast deig. La deigen st kjlig i minst 30 min, da blir det mye enklere jobbe med den. Rull to og to sm kuler, klem de flate mellom hendene og lag en grop i den ene som du fyller med nutella. Legg den andre over som et lokk. Ikke lag de for store, de eser mer ut i ovnen enn man tror. 

Stek cookies`ene i 10 min, midt i ovnen p 180 grader og avkjl p rist. Ikke bli lurt av at de virker for myke nr du tar de ut av ovnen for de stivner til og blir seige. 

De smaker enn bedre enn de ser ut!!

Lilsis blir 20 r idag og selvom vi feiret hun forrige lrdag m vi ha litt bursdag ikveld og. Vi nordmenn feirer jo alt som kan feires, sant? Med nutella cookies, seige brownies med mye sjokolade og smgodt hper jeg hun blir fornyd. Satser bare p at hun ikke leser dette fr hun kommer hjem!

Softis i snen p 10 min

  • 23.02.2018, 16:39

Fortsatt i feriemodus idag tidlig bestemte Daniel og jeg oss for utforske mer av Bamble. Turvalget denne gangen falt p et gammelt militrt utsiktspunkt i Langesund. Sola varmet faktisk s godt idag at det kunne vrt pske, s vi pakket med en termos med kaffe og satset p at vi kom til finne et sted vi kunne sitte og nyte vret!

Den siste uka har jeg ftt opp TINE sin softis i snen oppskrift mange ganger p Instagram og Facebook. Snne ting synes jeg er s gy, s jeg mtte prve den. Det ble faktisk kjempegodt og smakte akkurat som softis!! Den var i tillegg lett og ganske morsom lage. 

Til to sm porsjoner brukte jeg: 

2 dl kremflte, 1 dl helmelk, 1 ts vaniljesukker, 5 ts sukker og 5 ss salt. 

1. Ha saltet i en frysepose med sirka 2 liter sn. 

2. Ha flten, melken, sukkeret og vaniljesukkeret i en annen pose. Bls inn luft i posen og knyt den godt igjen. Den skal blses opp snn at rundt halvparten av posen er fyllt med luft. 

3. Putt den lukkede posen med flte i posen med salt og sn. Knyt denne igjen ogs, s flteposen sitter godt fast. 

4. Rist posen i sirka 10 minutter eller til isen fr den konsistensen du vil ha. 

S det ikke godt ut? ❤︎

Bildedryss: utsikten

  • 21.02.2018, 17:50

Misforst meg rett, jeg elsker tilgjengeligheten jeg har til alt i Oslo. Men hvis det er en ting jeg liker enn bedre enn byen s m det vre komme seg ut i ordentlig skog. Trenger virkelig jevnlig pfyll av natur for ogs kunne nyte alle godene i byen fullt ut merker jeg. Trrne. Den friske luften. Nesten ingen andre mennesker, og de f du mter bare koser seg og slapper av. Og ikke minst, stillhet i en helt annen klasse enn du fr noen andre steder. Storebroren min, Adrian er ogs hjemme i ferien. Han, Daniel og jeg pakket med oss kaffe, kamera og kjeks fr vi tok turen til nrmeste utsiktspunkt. At vi ikke gjr det oftere! 

Alltid kledd for tur vi ja, hehe

finne balansen

  • 20.02.2018, 20:01

Har merket de siste dagene at ferie virkelig er en luksus jeg aktivt m velge ta. Selv n nr jeg har reist hjem for ha en uke ferie fra alt, fylles dagene opp uten at jeg engang tenker over det. prioritere og slappe av er noe av det jeg er drligst p. Sitte stille i over 15min skjer faktisk normalt ikke p en vanlig hverdag for meg. Uansett om jeg beveger meg p utsiden av husets fire vegger den dagen, eller ikke. Meg og Daniel hadde planlagt en rolig dag idag, hvor vi egentlig kun skulle ut ta noen bilder. Helt til vi kom p at Bjrklund har tilbud p den billigste av to ringer nr man kjper gifteringer. S vi slo sammen bilder, tur og gikk til senteret som ligger litt under en halv time unna, om man gr. Det er veldig deilig kjenne at jeg av og til kan presse meg og mestre ting som jeg p forhnd hadde trodd at kroppen ikke skulle orke. Noen dager er det presse meg overkommelig. Andre dager klarer jeg det akkurat. Kun fordi jeg utsetter avtalene mine nr jeg ikke er klar til g. Den egentlige grunnen til at jeg drar ut tiden er for klare og stresse ned og forberede meg p det jeg skal. Ofte uten skjnne selv at det er derfor, fr senere. Og noen ganger orker jeg ikke noe som helst og klarer heller ikke presse meg eller prve tenke at det kommer til g fint. Og det er ogs helt greit. Selv om den lille turen idag ikke var s anstrengende i seg selv, var bare det  dra til byen og omgs masse forskjellige mennesker nok. Nok til ikke ha sjangs til gjre noe som helst annet enn dra hjem etterp. Den vanskelige balansen mellom hvor mye jeg skal presse meg uten g for store steg av gangen, lrer jeg mer og mer av hver dag. De sm stegene er de jeg forhpentligvis kan f se tilbake p senere og se hvordan de utgjorde tusen brikker i et puslespill som ble helt tilslutt. 

N fikk jeg endelig skiftet til joggisen, satt meg i sofaen og skal ingenting annet enn ligge her resten av kvelden. (Ihvertfall i 15min til, haha) 

Ikke alene

  • 19.02.2018, 16:54

Med gjevne mellomrom fr jeg plutselig en snn wow jeg er s takknemlig for alt penbaring, om jeg kan kalle det det?  vite at jeg kan reise hjem til mamma og pappa nr som helst. Uansett. At de alltid sttter meg, om det s er med ord eller med penger. Uansett. Jeg har aldri mttet g lure p om de elsker meg. Uansett hva jeg har gjort mot meg selv, mot andre eller mot dem. vite at de backer og heier p meg er s trygt og virkelig et privilege jeg hper jeg aldri tar for gitt. Jeg har en kjreste som jeg skal f ha det gy med resten av livet. Jeg har for frste gang erfart hva det vil si elske en annen person og selv bli elsket. For frste gang har jeg skjnt at elske ikke er en fin saying, men en handling. En handling du velger leve opp til hver dag. sette hans behov og nsker foran mine egne. De dagene det ikke er noe annet jeg vil, men ogs nr det eneste jeg vil er f viljen min. Som for svidt er veldig ofte. Det er det vanskeligste og det fineste av alt. Og han er like blessed med en stor gjeng hjemme som backer og stiller opp, alltid. For han og for oss. 

Jeg har venner som ikke etter nesten et r med null initiativ fra min side har gitt meg opp. Kanskje enn mer enn fr har de tatt kontakt og tilbudt henge. Bare for  prate eller bare for kunne vre. Uten si noe som helst. Venner som har invitert gang p gang, selvom de vet at jeg har vrt for drlig til komme. 

For et r siden var jeg overbevist om at skyve alle unna var veien ut. Eneste mten kroppen og hodet fikk hvile. Jeg s det ikke da, men alle disse menneskene er grunnen til at jeg n er p en vei mot bli helt frisk. Jeg hadde aldri klart det alene og kommer heller aldri til klare meg uten dem. 

Brevik: bildedryss

  • 18.02.2018, 19:00

Havet. Tka. Roen i byen. myke bukser. En kjreste som leker seg med kamera - og nailer det. Sola som svidt kommer frem mellom skyene i den kalde vinterlufta. Evig forbruk av Pepsi Max. Familetid. Nyyter disse dagene hjemme! 

2.plass

  • 18.02.2018, 13:55

Heii. Akkurat n sitter jeg i den gamle senga mi, hjemme hos mamma og pappa i Brevik. Vifta p Daniel`s Mac og lyden av mamma som forbereder pinnekjtt nede p kjkkenet er det eneste jeg hrer akkurat n. Kan ikke si jeg savner trikkelydene, bilene og menneskene som til enhver tid hres p utsiden av leiligheten vr p Grnland. Igr ble en veldig hektisk dag med kringen av Grenlands brudepar p formiddagen. Vi mtte opp veldig spente og egentlig ganske kleine og regnet kanskje ikke med at det gikk hele veien, for vi har ftt litt oppdateringer underveis i konkurransen. Vi endte p en andre plass og fikk blomster og et gavekort p senteret, som ogs kommer veldig godt med. Bare veldig deilig vre ferdig med hele denne sende meldinger og sanke stemmer prosessen. Tusen takk til alle som tok seg tid til  stemme p oss ❤︎

Lil sis blir 20 neste lrdag, s igr feiret vi hun med mye av familien og slekta. Super koselig! 

FIN 

❤︎

Stakkars deg

  • 16.02.2018, 09:40

P vei hjem igr var jeg om mulig enn mer andpusten og stressa enn jeg pleier vre alene i mrket. Kroppen var i forsvarsmodus og hver eneste bevegelse fltes som om noe ille kunne skje nr som helst. Hvor som helst. Jeg hoppet en meter til venstre da jeg gikk over gangfeltet p Frogner for en bil kom fra motsatt side, enn den bremsa ned lenge fr fotgjengerfeltet. Og stakkars deg som bare var kald og skulle hjem da du kom bak meg og passerte litt for brtt, og jeg hyler som om du holder p  overfalle meg. Du som gikk bak meg nr jeg liksom snakket i telefonen med meg selv. Jeg lurer p om du skjnte hva som skjedde p innsiden av meg akkurat da, for du smilte. Eller om jeg bare er gal. Triggeren var at jeg visste at ingen ventet p meg hjemme igr, den tanken var nok til at kroppen min gikk i panikk- og angrepsmodus lenge fr jeg kunne skimte leiligheten. Tankene om, og flelsene rundt  ikke bare vre alene med mitt eget hode men faktisk alene. Alene hjemme. 

Jeg sovnet tilslutt i firetiden med alle lys p og alle drer som kunne st pne, pne. Kroppen sliter litt med komme igang n kjenner jeg. Senere idag reiser jeg og Daniel til Porsgrunn for henge med familien min hele vinterferien. Etterlengtet kvalitetstid og avkobling for begge. Mamma er den flinkeste p fikse for oss ogs, og skjemmer oss bort med alt vi trenger og vil ha spise. S h, at det blir deilig med en lang ferie hjemme er tidenes underdrivelse. Vi har forresten ftt beskjed om at vi er blandt topp 3 i konkurransen om bli Grenlands brudepar. De tre parene med mest stemmer m mte p AMFI n p lrdag hvor vinneren kres. Om du vil hjelpe oss og ikke har likt bilde vrt enn, kan du fortsatt gjre det HER. Direkte linken funket ikke s du m scrolle ned til vrt bilde og klikke liker i hyre hjrne nr du har klikket deg inn p det. Hver stemme teller fant vi fort ut, s utrolig koselig med alle som har stemt p oss!

Prosjektet mitt n er  bruke opp s mye som mulig av maten min fr vi drar. Og jeg m komme igang med pakkingen da, som vel egentlig er det mest tidkrevende av alt. But first - smoothie 🖤

Okei, til bare ta det jeg hadde liggende ble denne veldig god!! Brukte kun 1/2 dl frosne blbr og 1/2 banan og fylte opp med appelsinjuice til det ble dekka i blenderen. 

Kjappis

  • 15.02.2018, 17:19

Gledet meg siden mandag til f denne dagen oversttt. Det er min vaskeuke og alltid p de torsdagene blir det en snn vaske, pante, rydde og handle inn dag. Ble nesten akkurat ferdig og heldig som jeg er kom Daniel en tur innom for ta litt bilder av meg og redigere de. Han er for snill! Om en liten time skal jeg mte Sara, fr vi drar til Frogner for spise indisk med tidenes jentegjeng. Altfor lenge siden jeg har spist noe som helst indisk, kjenner jeg fr vann i munnen bare av skrive om det. Optimist som jeg er sitter jeg n og tenker at jeg har veldig god tid, men jeg ser det for meg nr jeg kommer til lpe rundt og miste trikken om 20 min, s for en gangs skyld skal jeg tenke better safe than sorry og fikse meg ferdig n. 

Ha en fin kveld dere ❤︎ 

Aurora Christina Aarsland

Lever livet midt i Oslo by. Keep up!!

Search

Bloggdesign

Design og koding av KvDesign - www.kvdesign.no